Gard Ueland, Kongsberg Seatex, ble i likhet med det øvrige styret gjenvalgt på årsmøtet 2. mai.

Gode innlegg og stort engasjement preget møtet i Maritimt Forum, 7. mars 2022 – og skreien etterpå var heller ikke å forakte!

En av utfordringene for havbruksnæringen er den politiske forestillingen om at næringens bidrag til verdiskaping og sysselsetting ikke står i noe forhold til de store inntektene som går til eierne, framholder Tor Husjord.

Øistein Torgersen var ikke blant de største i skipsfarten, men hadde til salt i grøten. Kong Sigurds gate 11 er et uttrykk for dette.

Ja, denne gangen på Bømlo, ikke i Haugesund, for «Karlsminde» er en redervilla i Mosterhamn, eller i alle fall en villa med en maritim historie lengre tilbake i tid enn noe hus i sildabyen.

Grønhauggata 11 er ingen redervilla, men overrettssakfører Gabriel Faye var like fullt sekretær for Haugesund Rederiforening i samfulle 35 år.

Mye har forandret seg på 100 år. En gang kunne Haugesund kommune bygge en lærerbolig som senere ble redervilla.

Få vil forbinde den gamle hovedbygningen på Vibrandsøy med en gammel redervilla, men tilsvarende få bygg fortjener likevel så sterkt en slik betegnelse.

På Møllehaugen ligger en gammel redervilla som først kom i en skipsreders eie etter en tvangsauksjon på 1920-tallet.

Strandgata 170 ble bygget av Ludvig Johan Seglem, overtatt av Hallelands, og deretter Sjur Lothe. Huset eies i dag av Hagland og Østensjø. Om ikke kun en redervilla, så litt dette, men uansett mye annet med maritimt preg.

Redervilla eller ikke. Et hus er det i alle fall. Siri Christiansen ble som kvinne i 1850- og 60-årene ikke regnet med blant byens skipsredere.

Når det nå går en debatt om hvem som skal tas ned fra sokkel, kan man like godt spørre hvorfor Petter Gjert Pettersen ikke er satt på sokkel.

Det finnes mange gamle redervillaer i Haugesund. Om Tetlie-huset fortjener betegnelsen, er et annet spørsmål.