Gamle redervillaer i Haugesund

Få vil forbinde den gamle hovedbygningen på Vibrandsøy med en gammel redervilla, men tilsvarende få bygg fortjener likevel så sterkt en slik betegnelse.

Brødrene Ole Andreas og John Knudsen

Den velkjente skipsreder Knut Knutsen O.A.S. (1871-1946) vokste opp på Vibrandsøy, men riktignok ikke i hovedbygningen. Det hadde seg nemlig slik at de to brødrene Ole Andreas Knudsen og John Knudsen, hvorav førstnevnte var Knuts far og sistnevnte hans onkel, kjøpte store deler av Vibrandsøy i 1872. De hadde tidligere flyttet inn til byen og fastlandet fra Feøy, men kan ha lengtet tilbake til øylivet i havgapet.

Det var onkel John som opprinnelig bygde hovedbygningen, mens Ole Andreas flyttet inn i det gamle gjestgiveriet ved sjøkanten med sin familie. Begge drev med sildesalting, sildehandel og rederivirksomhet.

Omkring hvem som flyttet inn hvor i 1872, hersker likevel litt forvirring. Noen vil mene det var motsatt, altså at Ole Andreas bygde, mens broren John flyttet inn i gjestgiveriet. Vi lener oss til at det senere var et makeskifte mellom de to brødrene, altså en byttehandel, hvor Ole Andreas overtok hovedbygningen fra broren.

Knut Knutsen O.A.S.

Uansett er det slik at hovedbygningen var i Knut Knutsen O.A.S sitt eie. Han tok for øvrig inn suffikset O.A.S. i navnet sitt for å markere at han var «Ole Andreas sønn». Knut Knutsen O.A.S. drev gårdsbruk, sildehandel og rederivirksomhet fra Vibrandsøy i mange år. Sønnen Ole Andreas (1899-1993) fortsatte å drive gårdsbruket etter farens død i 1946 til tross for at rederivirksomheten for lengst var flyttet inn til Haugesund. I redervillaen på Vibrandsøy er det en gedigen safe fra denne tiden.

Rederiet Knut Knutsen O.A.S. ble i mellomkrigstiden et av de desidert ledende rederiene i Norge.

Året 1872

I 1872 og i mange tiår deretter var ikke Vibrandsøy isolert fra fastlandet og byen på samme måten som vi opplever det i dag. Den gangen gikk mesteparten av ferdselen på sjø. Selv ikke Risøy fikk broforbindelse før i 1939. Karmsundbrua ble først åpnet i 1955.

1872 var samme året som Riksmonumentet ble reist i Haugesund. Monumentet skapte masse uro. En ting var at det ble reist til minne om en hedensk konge. En annen ting var at det kunne tolkes som et gigantisk fallossymbol. Pietistene i Haugesund gjemte seg bak gardinene den 18. juli dette året da kronprins Oscar var i byen for å forestå avdukningen, men det blir sagt at aldri er så mange sladrespeil blitt montert i vinduene.

Sveitserstil

Hovedbygningen på Vibrandsøy har ellers lite stilmessig til felles med Haraldshaugen. Innenfor arkitekturen var 1870-årene likevel en brytningstid. Det er sveitserstilen som for alvor gjør seg gjeldende i den alminnelige bebyggelsen. Inspirasjonskilden skal ha vært den pittoreske gårdsbebyggelsen i de sveitsiske Alpene. Hovedbygningen på Vibrandsøy har preg av sveitserstilen.

Haugesund Turistforening

I 2017 kjøpte Haugesund Turistforening hovedbygningen på Vibrandsøy. De arbeider med å gjøre huset om til en kystnær «turistforeningshytte», men det er fullt mulig å se at mye gjenstår. Vinduene i front mot Krossen er for eksempel tildekket med plater.

Hovedbygningen på Vibrandsøy rundt 1935.

(Tekst og foto øverst, SME. Historisk foto tilsendt fra Haugesund Turistforening. Kilder: Reidar Østensjø, Haugesund 1835 til 1895, Tor Inge Vormedal, Knut Knutsen O.A.S. - Høvdingen av Haugesund, Carl Egil Buch, Haugesund – 150 år byggeskikkhistorie, og samtale med Mads Ramstad, direktør for Haugalandmuseet)