Gamle redervillaer i Haugesund, … eller var det lærerboliger?
Mye har forandret seg på 100 år. En gang kunne Haugesund kommune bygge en lærerbolig som senere ble redervilla.
Dronning Gydas gate 12Lærerboliger
Det måtte selvsagt være under første verdenskrig da skattepengene fra skipsfart og sildehandel rant inn i kommunekassen som et elvedrag etter et heftig regnskyll i sildebyen, men det sier likevel noe om lærerens status den gangen.
Den eldste delen av Hauge skole lengst mot vest er fra 1896 og ble gitt som gave til gamle Skåre kommune av seilskutereder Johan Thorsen. Deler av Skåre kommune ble slått sammen med Haugesund i 1910. Bygningen mot øst er fra 1924. Senere ble disse to bygningene koblet sammen med en midtseksjon.
I Dronning Gydas gate østover fra skolen bygde kommunen en rekke av lærerboliger i 1917. Gaten var knapt opparbeidet på denne tiden. Kun en smal grusvei i retning fra krysset med Erling Skjalgssons gate og østover. Men husene var standsmessige. Som det passet seg for dem som ble overlatt opplæringsansvaret for kommende generasjoner.
Skipsrederen
Det må ha vært helt greit for Jacob Odland S.S. (Siverts sønn) å flytte inn i en av disse lærerboligene en gang i mellomkrigstiden. Vel var han skipsreder og en av disponentene i H. M. Wrangell & Co, i alle fall inntil 1938 da han fikk overta disponentansvaret på egen hånd i et av rederiets skipsaksjeselskaper, nemlig Produce, men ikke bare dette. Han kunne som kulturformidler selv ha gått inn i lærerstanden.
Kulturformidleren
Jacob Odland S.S. var formann i Haugesund Rederiforening fra 1938 til 1946, men har betydd mest for foreningen i kraft av det store bildematerialet han fikk samlet både i mellomkrigstiden og i årene etter andre verdenskrig. Han fikk samlet over hundre gamle skutemalerier som skulle danne grunnstammen i et eget sjøfartsmuseum, og han spilte en viktig rolle i etableringen av Haugesund Museum. Han sendte også sin egen fotograf rundt i byens gater og krinkelkroker for å ta bilder, og han satte sekretæren sin til å nedtegne alle kjente opplysninger om husene, eiere, matrikkelnumre osv. Alt dette finnes fortsatt i Haugesund Rederiforenings arkiver. De beste skutemaleriene henger i foreningens bibliotek, mens resten er lagret på et krypeloft over peisestuen hvor man må være en innvidd for å finne tilkomsten.
Jacob Odland S.S. døde i 1971.
(Tekst og foto SMe. Kilder: «Tilbakeblikk II», Knut Morland, «Mitt skip er lastet med. Haugesund Rederiforening 1910 til 2010», Sverre Meling jr., «Etterkommere I og II», Johan Vikse og "Haugesund 1835 - 1895", Reidar Østensjø.)