Gamle redervillaer i Haugesund
Det finnes mange gamle redervillaer i Haugesund. Om Tetlie-huset fortjener betegnelsen, er et annet spørsmål.
Mange eiere og formål
Tetlie-huset ble nemlig bygget av dr. A. Valentinsen i midten av 1890-årene, før det ble kjøpt av skipsfører, reder og hvalfangstbestyrer Jacob J. Odland i 1906. Odland satt med huset til 1927 da Alf Otto Schou overtok. Han drev kurbad i bygget. Så kom Harald Tetlie inn, og under hans eierskap ble huset brukt til handelsskole. Først kommunal handelsskole, for Tetlie hadde vært lærer og bestyrer på denne, men i 1925 overtok han som eier av skolen. Det var i 1933 at Haraldsgata 225 ble skolebygg under Tetlies regime. I mange år deretter var Tetlie-huset skole. Selv solgte Harald Tetlie til Haugesund kommune i 1947, men kommunen fortsatte å bruke huset til skoleformål. Blant annet hadde ungdomsskolen på Havnaberg sløydsalen sin her midt på 70-tallet. Senere ble huset brukt av kunstnere i Haugesund.
Jacob J. Odland
Men i vår sammenheng er det Jacob J. Odland som teller. Han levde fra 1863 til 1956. Jacob J. Odland må ikke forveksles med skipsreder Jacob Odland SS. Det sies at sistnevnte la til «suffikset» i navnet sitt, SS for Siverts sønn, fordi han så ofte ble forvekslet med Jacob J. Odland.
Stasjonsbestyrer i Sør-Afrika
Så var det dette med betegnelsen «redervilla». Jacob J. Odland etablerte ikke rederi før i 1929, altså to år etter at han solgte huset sitt helt nord i Haraldsgata, like ved Byparken. Men grunnlaget for kjøpet av 2.400-tonneren D/S Havørn i 1929, ble nok lagt i årene da han bodde i Haraldsgata 225. Likevel, som mange haugesundere var ikke Odland særlig bofast. En ting er at han altså var skipsfører. En annen ting er at han i en periode hadde ansvaret for driften av H. M. Wrangells hvalstasjon i Plettenberg Bay i Sør-Afrika. I 1912 befant han seg i Hardanger for å rekruttere arbeidsfolk til å bygge opp stasjonen. Arbeidsfolk og materialer ble skipet ut fra Haugesund høsten 1912. Året etter stod stasjonen ferdig, men den ble ikke til det eventyret Wrangell hadde håpet. Allerede i 1916 ble hvalstasjonen i Plettenberg Bay nedlagt.
Sveitserstil
Haraldsgata 225 er bygget i sveitserstil. Denne stilarten gjorde seg alminnelig gjeldend i byggestilen i Haugesund fra rundt 1870. Legg merke til drakehodet over gavlen.
(Tekst og foto SMe. Kilder: "Skipsfartsbyen 1850 – 2000», Morten Hammerborg, "Tilbakeblikk II", Knut Morland, "Haugesund - 150 år byggeskikkhistorie", Carl Egil Buch og "Våre gamle skip", Bjørkelund og Kongshavn)