Kommentar: Sannelig ville de lage et Rederiforbund i Haugesund

Det kan synes som om selvtilliten ingen ende har, eller har hatt, i regionen vår, i alle fall på det maritime området, men er grunnene til dette gode eller dårlige, og hva i all verden var det de forsøkte seg på under første verdenskrig?

Haugesund Sjømannsforening ble etablert i 1884. I 1908 stod dette foreningsbygget ferdig. I 1961 slo Skipperforeningen seg sammen med Sjømannsforeningen og denne ble til Haugesund Sjømanns- og Skipperforening.

La oss ta det siste først. I «Haugesunds Sjømannsforening 50 år» skriver sekretæren for foreningen, Svend Lindø, i 1934 at det i henholdsvis 1915 og 1917 var oppe til behandling på generalforsamlingen i foreningen om «Haugesund Sjømannsforening» skulle skifte navn til «Haugesunds Rederiforbund». Bakgrunnen skal ha vært enkel. Det var nesten bare skipsredere i foreningen, «enten som disponenter eller partredere» som det heter i jubileumsskriftet. Sjøfolkene hadde fått sine egne organisasjoner ettersom organisasjonssamfunnet utviklet seg med foreninger på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Og her er vi kanskje ved årsaken til at forslaget ble nedstemt. Ikke en, men to ganger. Norges Rederforbund, det som i 1984 ble til Norges Rederiforbund, var blitt etablert i 1909 som redernes arbeidsgiverforening, og Haugesund Rederiforening var blitt stiftet som en kretsforening under Rederforbundet i 1910.

Riktignok sleit Haugesund Rederiforening med å få opp interessen for møtene sine i de første årene, men sannsynligvis tenkte flertallet av medlemmene i Haugesund Sjømannsforening at det var uheldig å skifte navn til Haugesunds Rederiforbund når det fantes et nasjonalt Rederforbund og en lokal kretsforening under dette. Navneforveksling ville fort bli en følge.

Så kan vi selvsagt stille spørsmålet om hvorfor ikke bare Haugesund Sjømannsforening gjorde seg om til en kretsforening under Norges Rederforbund da dette ble etablert i 1909 i stedet for at det skulle etableres en ny Rederforening i Haugesund året etter. Det kan ha vært fordi sjøfolkenes fagorganisasjoner først gradvis vokste seg sterke de to første tiårene av forrige århundre og slik sett ble mer synlige, men Svend Lindø svarer uansett ikke på spørsmålet.

Om det noe senere var fordi medlemsrederier i Haugesund Rederiforening i 1927 samlet hadde den tredje største flåten av alle landets kretsforeninger innmeldt i Rederforbundet at H. M. Wrangell dette året ble foreningens første president i forbundet, kan sikkert også diskuteres, men slik ble det i alle fall. Siden er han blitt fulgt av seks andre, fem menn og en kvinne.

I dag har medlemsrederier i Haugesund Rederiforening innmeldt i Norges Rederiforbund en andel på tolv prosent, eller 167 skip, av alle Rederiforbundets 1.400 skip og rigger, men mer oppmerksomhet vekker nok andelen medlemsrederiene i Haugesund Rederiforening har av det samlede byggeprogrammet av skip for norsk regning. Dette består iht. den siste statistikken fra Rederiforbundet av 147 skip til en verdi av 134 milliarder kroner. Av dette står medlemsrederiene i Haugesund Rederforening for 33 skip til 42 milliarder kroner, eller for henholdsvis 22,4 prosent av antallet skip og 31,4 prosent av den samlede verdien.

Det er ikke lenge siden den sistnevnte andelen var nær 50 prosent.

Selvtilliten som rederimedlemmene i Haugesund Sjømannsforening hadde under første verdenskrig, kan kanskje skyldes at de lokale rederienes andel av de samlede norske fraktinntektene økte fra 4,5 prosent i 1914 til 11,6 prosent i 1920 ifølge opplysninger i «Skipsfartsbyen» av Morten Hammerborg, men dagens tall skulle altså ikke gi grunn til noen mindre selvtillit.

 Noe «Haugesund Rederiforbund» blir det nok likevel ikke noe av i vår tid heller. Et “forbund” er tross alt gjerne noe landsdekkende, eller til og med noe internasjonalt.

Selvtillit er vel og bra, men det får være måte på. Best av alt er nemlig den tilliten som forener, ja, som binder sammen.

Kommentar v/ Sverre Meling, daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.