Kommentar: Maritim næring i totalforsvaret – regjeringens statsbudsjett i 1943

Regjeringens langtidsplan for Forsvaret som nylig ble lagt frem, vektlegger den maritime næringens betydning i totalforsvaret. I 1943 dekket inntektene fra skipsfarten 95,5 prosent av statsbudsjettet for første halvår.

MS Anna Odland seilte for Nortraship under krigen. I 1964 ble hun kjøpt inn av Johannes Solstad m. fl. og ble som MS Soldrott utgangspunkt for dagens Solstad Offshore. Foto: Haugesund Rederiforeningens bildearkiv.

Riktignok av Londonregjeringens statsbudsjett, men forholdstallet kan likevel bidra til å sette dagens forsvarsdebatt i perspektiv.

Regjeringen Nygaardsvold hadde knapt andre inntekter å brødfø seg med under andre verdenskrig enn de som kom fra Nortraship, det statlige rederiet som uteflåten ble lagt inn i allerede kort tid etter det tyske angrepet på Norge den 9. april 1940. Den norske uteflåten seilte for det frie Norges allierte makter. Både fraktinntekter og forliserstatninger gav betydelige inntekter, og disse ble disponert av staten. Ikke den under nazikontroll i hjemlandet, men av eksilregjeringen i London.

Få andre eksilregjeringer hadde tilsvarende armslag.

Første halvår 1943 viste utgiftssiden 8.375.000 britiske pund. Nær halvparten av dette gikk til militære formål gjennom Forsvarsdepartementet. Men det ble også satt av penger blant annet til informasjonsarbeid om Norges innsats under krigen.

Kanskje var det disse sistnevnte pengene som beveget president Roosevelt til å si «look to Norway» under en tale i september 1942, eller kanskje var utsagnet et resultat av det nære vennskapet med kronprinsesse Märtha, og kanskje også den gode dialogen presidenten hadde med kronprins Olav i de periodene han oppholdt seg hos familien i USA. Uansett var det viktig for Norge både å kunne stille med militære mannskaper og inneha «goodwill». Mest av alt av hensyn Norges plass i krigens sluttfase.

Våre interesser kunne fort ha blitt neglisjert i sluttoppgjøret.

Den maritime næringens betydning for totalforsvaret i vår tid er godt mulig en annen, men verftskapasitet, skip, sjøfolk, utstyrs- og tjenesteleveranser samt infrastruktur som for eksempel havner, utgjør den dag i dag et avgjørende innslag i totalforsvaret.

Kommentar v/ Sverre Meling jr. – daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.

Primærkilde: Handelsflåten i krig 1939 – 1945, bind 2, Bjørn L. Basberg, 1993.