Kommentar: I klimakrisen må vi tenke nytt om historiens gang

"Viking Athene" (ytterst) var inntil for et par år siden i Eidsvik Offshores eie. Skipet var oppkalt etter den greske gudinnen "Athene" som blant annet står for viktige tekniske oppfinnelser. Foto: SMe.

Dersom klimakrisen og alle andre katastrofescenarier som omgir oss, fører til motløs ungdom, er vi ille ute.

Vi tenker tiden som noe objektivt og målbart, men slik er det selvsagt ikke. Tiden er noe i vår egen oppfatning av verden, noe subjektivt.

Med kristendommen kom tanken om at historien har en begynnelse med syndefallet, og en slutt med dommen. Historien er lineær.

Før kristendommen, i det gamle Hellas, blant annet på øyene hvor det har vært høye temperaturer og massive skogbranner i sommer, tenkte man før vår tidsregning, og også i noen århundrer etter, at historien bare gjentar seg. Den er sirkulær. Akkurat som naturens kretsløp.

Det samme kan sies om nordmenn før kristningen av landet. I Valhall sloss de om dagen og festet om natten, i et evig kretsløp. Etter kampen mot kaosmaktene og verdens undergang i Ragnarokk, oppstod en ny verden. I et evig kretsløp.

Kristendommen endret mentaliteten fundamentalt så vel i Hellas som i Norge. Tiden ble organisert på en ny måte. En ny tidsregning for det første. Dernest rundt helligdagene. Ikke rundt festdager knyttet til jordens grøde i naturens kretsløp fra vinter over vår og sommer til høst.

Men førkristne betegnelser på ukedagene ble beholdt. Tirsdag som krigsguden Tyrs dag. Onsdag som Odins dag. Torsdag som Tors dag. Fredag som Frøyas dag. Betegnelsen på årets tolv måneder ble knyttet til arven fra Roma.

Vi kan spørre hvorfor slike betegnelser ble beholdt, men svaret på dette er ikke det mest interessante. Slik atomtrusselen har satt verden i fare siden 1945, har klimakrisen i nyere tid satt verden i fare på ny.

Ikke misforstå!

Virkeliggjøres disse truslene, er vi ille ute, men måten vi møter dem på ikke bare med hensyn til faktiske løsninger, men også mentalt, er hva som er det mest interessante.

Det foregår en grønn teknologirevolusjon i den maritime næringen. Den synes å ligge langt fremfor politikernes klimamåloppnåelse. Derfor må ungdommen gjerne se hen til vår næring for å fatte nytt mot, og næringen må selv gjerne bruke dette i rekrutteringsarbeidet.

Inntil nye utfordringer melder seg. Men de fikser vi. I et evig kretsløp! – Jeg er teknologioptimist, som Jens Stoltenberg en gang sa det, eller akkurat som de gamle grekerne ville ha sagt det, om enn med litt andre ord. Eller som Harald Hårfagre ville ha sagt det for den saks skyld.

Kommentar v/ Sverre Meling jr., daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.