Flytter inn ved byens livsnerve
Source Galileo har flyttet inn i Sjøhuskleiva 15. Det blir havvind der Caspar Røthing i 1840-årene saltet sild for eksport.
Gunnar Birkeland på kontoret sitt i Sjøhuskleiva 15.
- Slik fortsetter fortellingen om den rike verdiskapingen i Haugesund, sier Gunnar Birkeland.
Sjefen for Source Galileo Norge har budt på en kopp kaffe ved Smedasundet like overfor Kronå, byens fødested.
- Egentlig sitter vi ved sundet mellom gården Hauge og Hasseløy, altså ved «Hauge-sundet», sier vi.
Derav byens navn, Haugesund.
- Like sør for her hvor Røthing tok til med sine sildeaktiviteter, slo Laurits Pettersen seg opp med tilsvarende virksomhet. Han var sønn av Petter Gjert Pettersen.
To av Birkelands medarbeidere slår seg ned sammen med oss i solveggen mot sør. Helén H. Hovdastad er kontorsjef. Marthe Mæland er nytilsatt forretningsutvikler. I Sjøhuskleiva 15 kan det om kort tid være nær 30 i arbeid med havvind.
Sjøhuskleiva 15 var ferdig restaurert i 2015. Source Galileo Norge er ny leietaker i hele bygget.
- Petter Gjert Pettersen sier meg ikke så mye, svarer Gunnar Birkeland.
- Vel, den gode Pettersen ble født i København i 1773, gikk i smedlære og ble smed, men flyttet til strandstedet hvor senere Haugesund skulle vokse frem. Dette var i det helt spesielle året 1814, så vi kan virkelig lure på hvilke beveggrunner han hadde. Petter Gjert Pettersen ble ikke som sin sønn noen velstående mann, men smeden gav i alle fall navn til Smedasundet.
Det ringer på telefonen til Birkeland. Tikker inn noen meldinger. Han er en travel mann, men holder fokus.
- Og hva med bygget nord for oss, nærmere broen?
- Der drev H. O. Sundfør med sild. Han drev stort også innenfor skipsfarten. Sønnen, Johannes Sundfør, ble første formann i Haugesund Rederiforening da denne ble etablert i 1910, svarer vi.
Sjøhuskleiva 15 i 2008, det vil si før restaureringsarbeidene tok til. Foto fra Meglerhuset Rele.
Source Galileo lever av havvinden som energikilde. De er ikke første på Hasseløy, eller Bakarøy, som gjør det.
- Det har seg slik at brødrene Laurits og Ludvig Johan Seglem gjennom firmaet L&L drev en kornmølle basert på vind litt inne på øya, nærmere bestemt på Åsebakken. Senere ble den overtatt av Ole Michael Christiansen og flyttet til Møllehaugen på Havnaberg. Det var i 1859, sier vi.
Dette er midt i blinken for Source Galileo. Ikke bare skal selskapet utvikle seg videre med utsikt sørover og nordover langs sundet som har gitt liv til Haugesund, men i den historiske sammenhengen inngår også en vaskekte vindmølle.
– Finnes det noen tegninger eller bilder av møllen? spør Gunnar Birkeland.
– Ja, i Reidar Østensjøs byhistorie er det en tegning av møllen både når den fortsatt er på Hasseløy og etter at den er flyttet til Havnaberg, kan vi svare.
Amatørtegning fra 1859 gjengitt etter Reidar Østensjøs "Haugesund 1835 - 1895". Vi ser over mot Hasseløy fra Christian Christiansens brygge på fastlandet. Brødrene Ferdinand Jacobsen og Caspar Røthing bygde husene (Sjøhuskleiva) i forkant. Kornmøllen oppe til høyre på haugen.
(Tekst og foto SMe)