Utsira forventer noe tilbake

Næringsutvikler Grete Møgster i Utsira kommune er utrettelig i sin iver etter å understreke at Utsira forventer ringvirkninger av Utsira Nord, men ikke bare Utsira. – Det gjør vi i hele regionen, sier hun.

Grete Møgster på "Rogalandstinget" i Haugesund Rederiforening.

Budskapet ble presentert overfor «Rogalandstinget» da alle stortingspolitikerne fra Rogaland samlet seg i Haugesund den 23. oktober. Havvind var et sentralt innslag i mange av innleggene, men med et noe dystert bakteppe. Ikke bare er søknadsfristen på utbyggingskonsesjon for både Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord nok en gang utsatt hvor utsettelsen for sistnevnte felt er gjort på ubestemt tid. I tillegg er det sådd tvil om mulighetene for å legge inn krav om lokal verdiskaping knyttet til utbyggingene.

– Hva er verdien av et ferdigregulert havareal på 700 kvadratkilometer nord-vest av Utsira? spurte Møgster retorisk.

I retorikken ligger selvsagt utfordringen med at havarealet ikke regnes som kommunens eget areal slik tilfellet er ved kraftutbygginger på land, men at påvirkningen på lokalsamfunnet ved en utbygging på Utsira Nord like fullt vil bli like stor som ved kraftutbygginger på land i kommuner med store vannkraftressurser.

Grete Møgster pekte blant annet på at Utsira kan bli Norges tredje største kraftkommune, men at ringvirkningene av dette er usikre.

– Vi vil at en utbygging skal gi varige inntekter, arbeidsplasser, kompetanseutvikling og konkurransedyktig infrastruktur på Utsira, men også i regionen, sa blant annet Møgster.

“Vi vil at en utbygging skal gi varige inntekter, arbeidsplasser, kompetanseutvikling og konkurransedyktig infrastruktur på Utsira, men også i regionen.”

— Grete Møgster

(Tekst og foto SMe)