Programmøte for Haugesundkonferansen i Maersk-hovedstaden

Haugesundkonferansen møttes i København. En by på det maritime verdenskartet. Og et sjøens møtested mellom dansker og nordmenn gjennom århundrer.

Laura Mærsk i hjembyen København.

Like sør for Langelinie lå til og med Maersk sitt nyeste containerskip for kai. Nær hovedkontoret for rederigiganten med avdelingskontorer i 130 land og rundt 100.000 ansatte. Laura Mærsk heter hun. Nylig døpt av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Navngitt etter det første dampskipet sjøkaptein Peter Mærsk Møller kjøpte i 1886. Den gangen i en overgang fra seil til damp. Nå i en overgang til nullutslipp. Laura Mærsk skal seile på metanol.

Overfor Maersk, på andre siden av havnebassenget, ligger en del av det danske Sjøforsvarets nyere fasiliteter, men ikke av de aller nyeste. Nyholm er uansett ikke som selve Holmen like ved Christiansborg. Verftsområdet hvor den dansk-norske orlogsflåten ble til ved hjelp av mang en norsk skipsbygger. Inntil det britiske flåteranet i 1807 var kongens flåte en maktfaktor å regne med i nord-europeiske farvann. Bemannet av et flertall nordmenn.

Og like sør for Nyholm, overfor Holmen, pakkhusene for den tidligere monopolhandelen på danske kolonier i så vel nord som øst, vest og sør. Grønland, Island, Trankebar, de tre vest-indiske koloniøyene og slavehandelsstasjonen i Accra.

Det danske ostindiske kompani ble stiftet i 1616. Bildet viser pakkhusene i København.

Ikke noe å skryte av der, for hverken Danmark eller Norge, hva angår slavehandelen, men som sagt, den tidligere dansk-norske hovedstaden, hjembyen for et av verdens største rederier i dag, er en by på det maritime verdenskartet. Formet gjennom århundrer. Umiskjennelig i sitt utadvendte uttrykk. København.

Et stimulerende møtested for programkomiteen for Haugesundkonferansen. Det grønne skiftet, kunstig intelligens i skipsfarten, utviklingstrekk i verdenshandelen, det geopolitiske bildet og konsekvensene for Forsvaret, ikke minst Sjøforsvaret, foruten utfordringene med mobbing og trakassering i maritim næring, som på andre samfunnsområder, var blant mye annet som kom på bordet.

- Haugesundkonferansen i 2024 skal evne å se den maritime næringen med friske øyne. Gjerne representert med et skarpt blikk utenfra, om så skulle være, gjerne fra København, eller en annen maritim metropol på kloden. Slikt er ofte nødvendig for å komme videre, sier Sverre Meling jr. som leder programkomiteens arbeid.

Programkomiteen for Haugesundkonferansen 2024. De fire til venstre var ikke med i København. Øverst t.v. Jahn Cato Bakken, Sjømannsforbundet, Anne Jorunn Møkster, Simon Møkster Shipping, Pia Meling, Grieg Green, og Arnt-Einar Litsheim, Norske Havner. T.h. deltakerne i København. F.v. Kjell Røang, Forskningsrådet, Evelyn Blom-Dahl, NHO Sjøfart, Christian Oseberg, Sjøforsvaret, Jon Leon Ervik, Kystverket, Line Andersen, Maritimt Forum, Thomas Saxegaard, Rederiforbundet, Dag Inge Aarhus, Sjøfartsdirektoratet, Arne-Christian Mohn, Haugesund kommune og Sverre Meling jr., Maritimt Forum.