Kommentar: Syndefallet i norsk politikk

Det norske folk har levd i Edens hage fra den kalde krigens slutt til i dag. Så ble fristelsen for stor. Uskylden har forlatt oss, men eplet smaker surt.

"Syndefallet og utdrivelsen av Edens hage" av Michelangelo.

Det handler selvsagt om enkelte politikeres juks med reiseregninger og rot med egen habilitet, om inhabiliteten skyldes egen person eller nærstående, til bevisst vinning for egen del, eller bare av dumskap.

Vi har hatt tillit. Til Syse, Brundtland, Jagland, Bondevik, Stoltenberg, Solberg og Støre.

Fortjent eller ikke, men årsaken synes ganske klar. I det store og hele har velstanden blitt større, og morgendagen har syntes lys.

Ikke slik nå lenger.

På ny er det krig i Europa. Kald som varm. På ny henger en trussel over oss like stor som atomtrusselen; klimakrisen. På ny truer inflasjonen oppsparte midler og det daglige brød. På ny truer høye renter unge i etableringsfasen.

Etter den kalde krigen skrev den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama essayet «The end of history and the last man». Han mente at den vestlige liberalismen og demokratiet hadde vunnet en endelig seier over despotiet. Det var i 1992.

Fukuyama tok feil. Putin er det beste eksemplet, men listen over despoter, eller de som kan utvikle seg til å bli det, er lang. Vi har smertelig erfart at intet tre vokser inn i himmelen. Ikke en gang i den Edens hage vi trodde vi befant oss i.

Eva Joly advarte oss for mange år siden; Norge sliter med korrupsjon som så mange andre land. Først nå synes sannheten å gå opp for oss, men fenomenet er altså ikke nytt. Det er bare det at vi nå tenker annerledes. Det kaotiske verdensbildet bidrar til dette. Vi er blitt skeptiske, også til våre egne tillitsvalgte. Mediene endrer fokus og metode. De graver andre steder enn hvor de gravde før.

Godt er det, men de finner ikke noe som vi ikke vet fra før; mennesket er seg selv lik. Vi trenger derfor politikere av hel ved i tiden som kommer, hvor krevende det enn måtte være å oppnå slik styrke. De skal uansett tenke at noe er viktigere enn dem selv; demokratiet de er satt til å forvalte. En ide større enn deg selv, kan gi umenneskelige krefter.

La oss håpe vi sammen kan bygge ny tillitt og sikre demokratiet.

Kommentar v/ Sverre Meling jr. - daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.