Kommentar: Samling om felles mål

De siste tretti årene er det verken blitt utgitt en verdenshistorie eller en norgeshistorie over flere bind her i landet. Dette i et Norge som i forrige århundre så flere slike bindsterke utgivelser. La derfor den gode samtalen bli vår tids store syntese!

Ascehhougs Norges historie, bind 11, fra midten på 1990-tallet gav perioden fra 1935 til 1970 den talende overskriften "samling om felles mål".

Slike utgivelser, om det er innenfor historiefaget eller andre fag, streber etter, ut i fra sin samtid, å få frem de store sammenhengene. Innenfor historiefaget er dette utviklingstrekkene over lang tid og hvordan større samfunnsendringer kan sees i sammenheng eller ikke. Det handler om å forsøke å tegne et bilde av hvordan verden og Norge har blitt slik det er.

Hvorfor er vi ikke lenger interessert i slike store synteser?

Det kan være fordi vi ikke lenger tror på dem. På samme måten som vi ikke lenger tror på de store politiske ideologiene, hvilken vi nå måtte ha valgt oss tilbake på 70-tallet, eller religionene, hvorav kristendommen var nær enerådende i Norge for 50 år siden.

Naturlig nok vil du kanskje si, men likevel ikke uproblematisk. Utviklingen hit løper parallelt med at vi stadig oftere lar enkeltindividets egen opplevelse av en hendelse, om det er i sikkerhetskontrollen på flyplassen, med smilefjes å trykke på når du er ferdig, eller i møte med et utsagn fra læreren i klasserommet, hvor eleven gjerne må føle seg krenket, ja, vi lar den subjektive opplevelsen være styrende for hvordan hendelsen skal forstås.

Som om det ikke lenger finnes en verden der ute som består av flere enn «meg selv» og mitt eget ego, med utviklingstrekk og sammenhenger mellom mennesker, eller med noe som i alle fall kan ligne på en objektiv sannhet.

Dette kan være noe å tenke på ved inngangen til et nytt år.

For vi bør vite at sivilisasjonenes fremvekst i verdenshistorien for noen tusener av år tilbake i tid ikke bare handlet om naturgitte betingelser, men like mye om organisasjon, men også at et megalittisk byggverk som Stonehenge i England langt unna de første, store sivilisasjonene likevel kunne bli til uten en stat. Kun som et uttrykk for et stort, felles ideologisk prosjekt! Dette å løfte på plass kampesteiner ingen skjønner den dag i dag hvordan kom dit hvor de nå står og ligger.

Hvilke kampesteiner har så vi å flytte på i vår tid?

De er nok like tallrike som steinene i Stonehenge eller i pyramidene i Egypt, men vi er avhengig av en sivilisert samtale for å få alt på plass. Den har i mange sammenhenger forstummet i vår tid. Noen kaller det polarisering, andre for retorikk, mens noen mener vi lever i løgnens tidsalder. Hver enkelt sitt bidrag til en sivilisert samtale kan kanskje derfor bli til vår tids store syntese? Om det er for å få tilbake balansen i naturen, eller oss mennesker i mellom.

Maritimt Forum er en konsensusorganisasjon, så vi ønsker oss i alle fall at den gode samtalen skal ligge til grunn for den politiske og økonomiske utviklingen i 2024.

Godt nyttår!

Kommentar v/ Sverre Melig jr. - daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.