Kommentar: Kanapeer, kultur og kapitalisme
En litt flåsete overskrift på Maritimt Forums arrangement hvor «Maritim Rapport 2025» skal presenteres? Kapitalisme er jo ikke annet enn kapitalens og kapitalistenes kontroll med produksjonsmidlene med påfølgende utbytting av arbeidsfolk og arbeidsfolks fremmedgjøring overfor eget arbeid.
Hva ser vi i fremtiden? Fra samlingen i 2023 da “Maritim Rapport 2023” ble presentert.
Slik ville i alle fall marxistene sagt det, men de hører vi jo ikke om lenger. På 70-tallet var det derimot annerledes. Selv her i Norge. Så skal jeg likevel ikke misbruke oppmerksomheten din med å mimre omkring det forrige århundres ideologiske debatter om de enn var aldri så herlig teoretiske.
Det handler om nåtid og hvordan egen region, eget land og egen verdensdel skal få til nyskaping og vekst. Kina, India og USA kan fort plassere så vel haugalendinger, sunnhordlendinger, nordmenn og europeere på historiens skraphaug.
«Det var en gang.»
Ja, det var en gang da Europa tok på seg den globale ledertrøyen. Noen vil si det kun var mulig som følge av slavehandel og kolonialisme, og hva hadde vel Haugalandet, Sunnhordland og Norge med dette å gjøre? Svaret på det siste får bli til en annen gang, men Terje Tvedt lanserer i sin siste bok «Historiens hjul og vannets makt» en rekke spennende utviklingshistorier knyttet til den industrielle revolusjonen med globale konsekvenser frem mot vår egen tid.
Karl Marx og Friedrich Engels mente på 1800-tallet at dampmaskinen som produksjonsmiddel ble drivkraften i en industriell revolusjon som brakte Europa, og særlig Storbritannia, foran alle andre.
Max Weber mente rundt forrige århundreskifte at den protestantiske etikken fremmet kapitalismens ånd, mens Kina, som på 1700-tallet fortsatt var verdens største økonomi, ble hemmet i sin kapitalistiske og industrielle utvikling av at kineserne søkte harmoni med naturen istedenfor kontroll med naturen (tenk det…).
Eric Williams mente i sin bok «Capitalism and Slavery” fra 1944 at slavehandelen hadde frembrakt kapitalen som finansierte den industrielle revolusjonen.
Walt Rostow var på 1960-tallet opptatt av de verdiene og institusjonene et samfunn må ha for å utvikle seg, eller av kapitalistiske entreprenører og moderniserende eliter som moderniseringens drivkraft.
David Landes var, som Weber og Rostow, opptatt av kulturen og vektla i sin «The Wealth and Poverty of Nations» fra 1998 at britene, som drivere i den industrielle revolusjonen, var besjelet av entreprenørskap og at dette entreprenørskapet ble gitt alburom.
Vi kunne ha fortsatt, men må slippe til Terje Tvedt selv. Han diskuterer alle nevnte utviklingshistorier og flere til, men er klar på sin egen:
Det er det ideelle engelske vannlandskapet som gjør Storbritannia til den fremste driveren bak den industrielle revolusjonen.
For nærmere utdyping anbefaler jeg boken hans, men det handler i korte trekk om en kombinasjon av geografi, ressurser og teknologi, men mest av alt om det første, den ideelle transportinfrastrukturen i industrialismens tidsalder.
Så, for å gjøre et langt sprang, resten av Europa følger etter, eller i alle fall Vest-Europa. Herunder Norge, og da blir det for min del naturlig å vise til hvordan vannkraften industrialiserte vårt eget land. Igjen dette med geografi, først og fremst, men også ressurser og teknologi. I dag kunne vi sagt like mye olje og gass som vannkraft. Da skriver vi nåtidshistorie for Norges del. Så skal vi merke oss at før den industrielle revolusjonen hadde ikke bare Kina den største økonomien i verden, men også den fremste teknologien. De hadde også ressursene, men ikke det ideelle vannlandskapet, eller transportinfrastrukturen. Den avgjørende geografiske betingelsen.
Så hvor står vi da i Europa, Norge, på Haugalandet og i Sunnhordland nå? Hva blir viktigst å få på plass for fremtiden? Underlig nok henger vi etter med å realisere Kyststamvegen når denne vitterlig skal kompensere for den geografiske oppstykkingen av Vestlandet samtidig som en viktig del av landsdelens ressursgrunnlag, olje og gassen, på sikt skal fases ut. Da må det vel være at vi satser alt på teknologiutvikling? Eller har vi noen kulturelle tiltak i ermet?
Forutsetningene for videre nyskaping og vekst blir i alle fall tema på arrangementet den 10. januar.
«Kanapeer, kultur og kapitalisme». Flåsete, nei på ingen måte, heller dødsens alvor, men med et islett av godt humør!
Kommentar v/ Sverre Meling, daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.