Kommentar: Et veiskille i Vestlandets historie
Med Hordfast lagt på is, har Bergen med sine sprikende signaler satt et punktum ikke bare for sin nostalgiske oppfatning av egentlig å skulle ha vært Norges hovedstad, men også for sin langt mer realistiske oppfatning av å skulle være Vestlandets hovedstad.
Heretter vil så vel alle bergensere som alle vestlendinger kretse omkring den stadig oppadstigende sol i øst, landets hovedstad fra 1814, Oslo.
Et Vestlandet splittet til evig tid.
Bergenserne får sin vei til det indolente hytteliv på fjellet, og legger vi godviljen til, går veien enda lenger østover, men hvor den først og fremst vil ende i dansen rundt gullkalven, den norske statens ufattelige rikdommer som fordeles som milde gaver til den som best klarer å fremstille sin sak overfor de nasjonale myndigheter.
I stedet burde Bergen se vestover som i alle tidligere århundrer.
Samme med Stavanger. Rogfast kommer, og det blir mer penger til vei over Haukeli. Da må man vel være fornøyd? Så lenge man kommer seg raskt til Oslo og slipper konkurranse fra Bergen? Noen i Stavanger synes å ville mene dette.
Da skal det samtidig ikke herske tvil om at den nye motorveien mellom Os og Bergen blir landets fremste blindvei uten et Hordfast, som historieprofessor Morten Hammerborg har spissformulert det, og i dette ligger at Bergen heller ikke blir noen konkurrent for innbyggerne i bispens by. Kommunene i Sunnhordland vil begynne å se sørover mot Haugesund og Stavanger fremfor mot Bergen.
Så la det derfor være sagt; ikke så galt at det ikke kan være godt for noe!
Midt i mellom Stord og Stavanger ligger nemlig, ja nettopp, sildabyen! Byen i midten, som Næringsforeningen en gang har formulert det, riktignok da med et annet utgangspunkt enn hva vi nå står overfor.
For at Vestlandet som ide nå står igjen som taperen etter regjeringens fremlegg til NTP, bør ingen være i tvil om!
Av alle vestlendinger, har bergenserne mest å tape på dette!
Kommentar v/ Sverre Meling jr. - daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland