Gamle redervillaer i Haugesund

Caspar Røthing drev lenge forretninger i England. Da han og hans walisiske kone kom hjem til Norge, bygde de «Villa Fair View» øverst i Kirkeveien.

I 1892 var det som i dag er Haugeveien 11, men som den gangen hadde adresse Kirkeveien, malt i "såkalt engelsk rød med oker og brunt rundt bjelker og listverk", som Tor Inge Vormedal skriver i sin bok om arkitekt Einar Halleland.

Villaen i sveitserstil stod ferdig i 1892 med Einar Halleland som arkitekt. Han drev egen arkitektpraksis i Haugesund fra 1889 til 1926. Det betyr at «Villa Fair View» var et av hans tidligste arbeider i hjembyen. I flere år var han den eneste i Haugesund med utdanning som arkitekt. Han har signert rundt 40 bygninger i Haugesund, men stod mye mulig bak flere.

Kirkeveien var hva som i dag heter Haugeveien. Den ledet fra sentrum av byen og opp til Skåre kirke. Huset som Caspar og Fanny, født Williams, bygde, kom til å ligge i gamle Skåre kommune. Først i 1910 kom en bygrenseutvidelse som innlemmet deres hus i Haugesund.

«Men da var det for seint», vil kanskje noen ihuga haugesundere si, for nettopp i 1910 gikk huset ut av Caspar og Fannys eie. De hadde skilt seg, var barneløse, og «Villa Fair View» ble solgt til Hans Svelland.

Den kjente haugesundmaleren Ole Frøvig malte Caspar og Fanny i 1899 hjemme i en av stuene i Kirkeveien. Da hadde Frøvig nettopp kommet hjem til Haugesund etter studier i København. Caspar og Fanny var kulturinteresserte, og sammen med Frithjof Eide hadde Caspar Røthing kausjonert for lånet som Ole Frøvig måtte ta opp for å gjennomføre sine studier i Kristiania og København. Foto avfotografert fra Geirmund Ihles bok om Ole Frøvig.

Siden har huset vært i Svelland-familiens eie, men som en kuriositet kan sies at nåværende beboer, Johanne Marie Røthing Svelland, gift med Terje Svelland, er oldebarn av Jacob Henry Røthing, broren til opprinnelig eier, Caspar Røthing.

– Da Terje og jeg flyttet inn, var jeg ikke klar over at dette hadde vært huset til onkel Caspar, men at jeg ble gjort oppmerksom på dette, gjorde det bare ekstra artig å ta huset i bruk, smiler hun.

Terje Svelland er i sin tur sønnesønn av Hans Svelland.

Røthing-familien har sin bakgrunn i Haugesunds sildedynasti fra strandsteds- og den tidlige ladestedstiden. Familiene Røthing, Jacobsen, Møller og Christiansen bygde betydelige formuer med utgangspunkt i sildesalting og eksport. Caspar og Jacob Henry var sønner av Caspar Jacobsen Røthing som begynte med sildesalting og eksport i 1840-årene fra hva som er Sjøhuskleiva 15 i dag, eller der hvor havvindselskapet Source Galileo nå holder hus.

Monogrammet til Caspar Røthing i entreen ved hovedinngangen.

Selv var Caspar Røthing skipsfører. Akkurat hvilke forretninger han gjorde i England da han fant sin utkårede, Fanny Williams, er litt uklart, men sannsynligvis handlet det om sildeforretninger. I Haugesund var han uansett skipperborger og drev med sildesalting som hans far hadde gjort. I Reidar Østensjøs to bind av by-historien frem til 1913, fremkommer at Caspar Røthing må ha gjort det godt. Han figurerer hyppig på listene over de største skatteyterne.

Men Caspar Røthing drev ikke bare i sild, han var også skipsreder. Sannsynligvis var han partseier i en del skip som ble drevet av andre, men hos Bjørkelund og Kongshavn står han dessuten oppført som eier av D/S Odin mellom 1893 og 1911.

"Villa Fair View" sett fra Haugeveien.

(Tekst og foto SMe. Kilder: Reidar Østensjø «Haugesund 1835 – 1895» og «1896 – 1913», "Våre gamle skip", Bjørkelund og Kongshavn, “Ole Frøvig - Hjemstavnsmaleren”, Geirmund Ihle, “Einar Halleland - Mannen som formet Haugesund”, Tor Inge Vormedal og samtale med Johanne Marie Svelland.)