KonKraft-rapport: Nedgang i maritime utslipp på norsk sokkel

`Anne Jorunn Møkster, styreleder i Rederiforbundets Offshore Service -gruppe, deltok i panel. Fra venstre: Anne Jorunn Møkster, Hildegunn T. Blindheim, energiminister Terje Lien Aasland, Frode Alfheim og Christine Korme.`

Utslippene fra maritime operasjoner falt med syv prosent i 2023. Riggsegmentet bidro mest til nedgangen. Årets rapport inneholder for første gang detaljerte operasjonsdata for hver fartøysgruppe, og en ny prognosemodell for aktivitet frem mot 2035.

Torsdag 20. juni overleverte KonKraft-partnerne sin årlige statusrapport på olje- og gassnæringens klimamål til energiminister Terje Lien Aasland.

Statusrapporten viser en nedgang i totale utslipp i 2023. 2030-målet er fortsatt mulig, men skal utslippene reduseres videre - fra dagens 11,5 Mt CO2e, til 6,8 Mt i 2030 - kreves raske avklaringer om nye tiltak og virkemidler.

Se felles pressemelding fra Konkraft: I år avgjøres det om petroleumsnæringen når utslippsmålene for 2030

Utslipp fra maritime operasjoner ned 7 prosent

For 2023 er utslippene fra offshore maritime operasjoner estimert til 1,73 Mt CO2, en nedgang på 7 prosent fra 2022 og 18 prosent lavere enn i 2008.

Utslippene fra offshorefartøyene og tankskip har ligget nokså stabilt sammenlignet med foregående år, mens utslippene fra flyttbare rigger har sett en betydelig nedgang blant annet som følge av energieffektiviseringstiltak og erfaringsgevinster.

Ny innsikt i utslipp og aktivitetsmønster

I årets rapport har tilgang til nye data for offshorefartøyene første gang gjort det mulig å bryte driftstimer og utslipp videre ned på syv operasjonsmoduser og fire fartøysgrupper. Dette gir viktig innsikt i hvor utslippene forekommer og hvordan dette varierer innad i flåten.

Aktivitetsdataene viser at på tross av at totalutslippene fra offshoreskipene er uendret fra 2022, så er sammensetningen av aktive skipstyper i 2023 en annen, aktiviteten høyere, og utslippsintensiteten fortsetter å falle per skip.

Landstrøm og batteri viktige drivere – men bruken kan bedres

Utslippsintensitet i havn har sett en spesielt positiv utvikling og økende bruk av landstrøm er den viktigste driveren. For 2023 anslås landstrømutnyttelsen for offshorefartøy til 60 prosent av timene fartøyene tilbringer i havn; en økning på 7 prosent sammenlignet med 2022.

Norsk sokkel står for en betydelig del av den globale bruken av batterihybride offshorefartøy. Over halvparten av de 107 batterihybride offshorefartøyene som var i operasjon globalt i 2023, opererte på norsk sokkel.

Brukerdata viser at enkeltfartøyer oppnår opp til 35% forbedring i drivstoffbruk etter baterriinstallasjon, men også at gjennomsnittsforbedring for mange er godt under designmålsettingen på 15-20%. Bedre rutiner, opplæring og bruk av analyseverktøy er avgjørende for å hente ut full effekt og utløse videre utslippskutt.

`Terje Lien Aasland og Anne Jorunn Møkster under rapportlansering.`

Rammevilkår for videre utslippskutt

Særlig viktig for bransjens klimaarbeid videre i 2024 blir utformingen av varslede lav- og nullutslippskrav for offshorefartøy fra henholdsvis 2025 og 2029, og utformingen av et maritimt klimapartnerskap mellom bransjen og myndighetene.

– Utslippene fra offshorefartøy er på vei ned. Tiltak som landstrøm og energieffektivisering gir resultater, men store deler av omstillingen gjenstår. Framover er det viktig at lavutslippsløsninger på fartøy blir brukt i enda større grad og da trengs det virkemidler for å få det volumet vi trenger, sier Viggo Bondi, konst. administrerende direktør Rederiforbundet.

Datagrunnlaget i årets rapport og prognosearbeidet på fremtidig maritim aktivitet vil være et viktig underlag i de politiske diskusjonene.

Les rapporten her

Hva er KonKraft

KonKraft er en samarbeidsarena for Offshore Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO), med LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi & FLT .

KonKraft skal være en premissleverandør for nasjonale strategier for petroleumssektoren, og arbeide for å opprettholde norsk sokkels konkurranseevne, slik at Norge forblir et attraktivt investeringsområde for norsk og internasjonal olje- og gassindustri, inkludert leverandørbedrifter og maritim næring.

Olje- og gassindustrien i Norge lanserte i januar 2020 ambisiøse klimamål om å redusere utslippene med 40 prosent innen 2030 og ned mot null i 2050 sammen med KonKraft-partnerne. KonKraft legger i den videre oppfølgingen mot måloppnåelse i 2030 til grunn Stortingets mål om 50 prosent.

Hvert år skal KonKraft rapportere på status knyttet til måloppnåelse både når det gjelder utslippsreduserende tiltak og status for utviklingen av lav- og nullutslippsløsninger og nye verdikjeder som hydrogen, karbonfangst og –lagring og havvind. Statusrapporten som legges fram nå er den fjerde i rekken. 