Gamle redervillaer i Haugesund
Sørhauggata 224 sør for Byparken ble bygget av en skipsfører og overtatt av en skipsreder, men det maritime tilsnittet strekker godt utover dette.
Sørhauggata 224Møller, Smedsvig og Halleland
Skipsføreren var Knut Smedsvig, og han bygde huset i 1901/1902 med Einar Halleland som arkitekt. Da hadde grunnen blitt utskilt fra Ditlef Møller d.y. sin eiendom så tidlig som i 1878. Møller hadde røtter i gjestegivervirksomheten til moren og faren i Kronå og kom til å utgjøre en av pionerene i utviklingen av de ulike sildedynastiene i Haugesund.
Halleland drev egen arkitektpraksis i Haugesund fra 1889 til 1926. I flere år var han den eneste i byen med utdanning som arkitekt. Han har signert rundt 40 bygninger i Haugesund, men stod mye mulig bak flere.
Sørhauggata 224 er i «dragestil» slik som tilstøtende Tetlie-villa mot vest i Oscars gate og villaen som opprinnelig Arenth Anda bygde for enden av gaten ovenfor «Haugesundet». Dragestilen er en videreutvikling av sveitserstilen mot slutten av 1800-tallet med motiver fra stavkirkene. Legg i så måte merke til dragehodet over gavlen.
Legg også merket til «tårnet», et klassisk element i Hallelands arkitektur.
Fra sveitserstil til dragestil.John Mandius Hauge
John Mandius Hauge kom sannsynligvis inn som eier etter Knut Smedsvig. Hauge var nevø av den kjente skipsbygger John Hauge. John Mandius drev rederi mellom 1897 og 1909, det vil si i perioden da vårsilden vendte tilbake utenfor Haugalandet og Sunnhordland og en høykonjunktur bygde seg opp med frakt av iset sild i dampskip over Nordsjøen. Hauge disponerte i tiden sin som reder fire dampskip. Han gikk deretter over til skipsmegling, men døde relativt ung i 1915, kun 47 år gammel.
Kristian Holgersen
Bakermester Kristian Holgersen kjøpte sannsynligvis Sørhauggata 224 fra Hauges etterlatte. Jo da, bakermester god som noen, men også en aktiv spiller blant annet i Jacob Ringens skipsinvesteringsnettverk under første verdenskrig.
– Et nettverk som muliggjorde Ringens hyppige skipskjøp og raske ekspansjon, som Morten Hammerborg uttrykker det i «Skipfartsbyen».
Hammerborg omtaler også Holgersen som «sannsynligvis den mest aktive investoren/spekulanten i hele Haugesund under jobbetiden» uten at dette betydde at han selv på noe tidspunkt disponerte skip. En del av pengene han tjente på ulike investeringer reinvesterte han i hus rundt om i Haugesund.
Haugesund Maskinistforening
Kristian Holgersen ble rammet av kollapsen i skipsfartsmarkedene som traff med full tyngde høsten 1920. Han gikk konkurs i 1923/24 og døde kort tid etter. I 1929 kjøpte så Haugesund Maskinistforening Sørhauggata 224. Denne representerte en blomstrende yrkesgruppe etter at dampskipene gjorde sitt inntog fra århundreskiftet og Haugesund fikk maskinistutdanning i 1909.
Kilder: «Skipfartsbyen», Morten Hammerborg, «Haugesund 1835 – 1895», Reidar Østensjø, «Tilbakeblikk II», Knut Morland, grunnbok for Sørhauggata 224, «Våre gamle skip», Leif M. Bjørkelund og E. H. Kongshavn, «Mitt skip er lastet med», Sverre Meling jr. og samtaler med Johanne Marie Svelland, Randi Holgersen og Thorleif Lea.
(Tekst og foto SMe)