Betydelige ringvirkninger av nye fartøyer for Forsvaret

Regjeringen har varslet den største satsingen på Sjøforsvaret på flere tiår. Til sammen 28 standardiserte fartøy skal bygges.

En fersk ringvirkningsanalyse Menon Economics har gjort for LO, NHO, Norsk Industri og Maritimt Forum, viser at bygging av 28 standardfartøyer for det norske Forsvaret kan gi betydelige økonomiske ringvirkninger langs hele norskekysten.

- Ringvirkningene for norsk industri kan bli betydelige. Den maritime næringen står klar med verdensledende kompetanse og kapasiteter til å bygge og utruste nye standardiserte forsvarsfartøy, sier John Anders Lindtveit Røse, daglig leder i Maritimt Forum.

Analysen omfatter både bygging og vedlikehold av fartøyene, med en total verdiskapning på inntil 85 milliarder kroner over perioden 2025-2066.

Langsiktige økonomiske effekter

Byggeperioden, som følger Langtidsplanen for Forsvaret, vil strekke seg fra 2025 til 2036, mens vedlikeholdsperioden forventes å vare i 30 år fra hvert fartøy blir sjøsatt. Av de totale verdiskapingseffektene, kommer omtrent en tredjedel fra selve byggingen, mens resten stammer fra vedlikeholdet. Totalt anslås det at prosjektet vil generere hele 56 000 årsverk, noe som vil gi betydelig sysselsetting i mange år fremover.

Den norske maritime klyngen står klar med verdensledende kompetanse og kapasiteter til å bygge og utruste nye standardiserte forsvarsfartøy
— John Anders Lindtveit Røse, daglig leder i Maritimt Forum

Store sysselsettingseffekter langs kysten

Byggingen av de 28 fartøyene alene, uten å inkludere reparasjon og vedlikehold, vil skape 23 500 årsverk. Sysselsettingen vil være spredt over hele norskekysten, med de største effektene i Vestfold, Møre og Romsdal og Rogaland, hvor hver region kan forvente over 2 500 årsverk. Marinebasene i Haakonsvern, Ramsund og Sortland spiller også en sentral rolle i denne planen, og deres geografiske plasseringer er markert på kartet som en del av analysen.

Muligheter for eksport og ytterligere vekst

Menon Economics’ rapport fremhever også potensielle eksportmuligheter som følge av byggingen av en standardisert fartøyklasse. Med Norges verdensledende maritime klynge, som allerede leverer høyteknologiske løsninger både nasjonalt og internasjonalt, ligger forholdene til rette for eksport av disse fartøyene.

- Å sørge for at disse skipene bygges i Norge vil gi en rekke positive effekter. Det vil både styrke forsvarsevnen på vårt viktigste strategiske område, samt sikre aktivitet og ivaretakelse av kritisk infrastruktur i Norge. I tillegg vil det kunne gi store eksportmuligheter til andre NATO-land som også skal erstatte deler av sin flåte fremover, sier Røse.

Forrige
Forrige

Søkkrik gründer satser på skipsvask

Neste
Neste

Vi vant ikke finalen, men det føles likevel ut som en seier