Søkkrik gründer satser på skipsvask

Over alt har Rune Freyer hengt opp tavler der han og kollegaene tegner og forteller om ideer de måtte ha. Foto: Dag Bjørndal

Han er heismontøren som har tjent hundrevis av millioner på sine oppfinnelser. Nå er Stavangers egen Petter Smart i gang med et nytt prosjekt. Han er sikker på at det avler penger. Mye penger.

Kilde: Dag Bjørndal, Kystens Næringsliv

– Det viktigste for meg har vært livets skole og Google, sier Rune Freyer til Kystens Næringsliv. Vi treffer den søkkrike seriegründeren i noen brakker på Ullandhaug, i byen som en gang ble kalt Norges oljehovedstad.

Her er hovedkontoret til selskapet Shipshave, som Freyer startet i 2019.

– Neste år, bare vent!
Groe er organismer som vokser på skipskrogene under vannlinjen og som rederiene bruker store summer på å fjerne. For groen øker friksjonen, senker farten og øker drivstofforbruket. Det gir også økte CO2-utslipp.

Shipshave er en innretning som sørger for at skip kan rengjøres for groe enkelt mens det er i fart, i stedet for å legge til kai for rengjøring en gang på et år eller to. Det sparer rederiene for stor summer til drivstoff, men også miljøet.

Toneangivende rederier som Odfjell, Klaveness og Stolt Tankers er blant dem som har flagget at de bruker Shipshave om bord på flåten sin.

– Vi har solgt 100 systemer, sier Freyer.

Men selv om omsetningen har økt, er det fortsatt ikke mange nok til at Freyer og Shipshave har tjent penger.

– Det tar tid å få et nytt produkt på plass i denne bransjen, forklarer Freyer iskaldt.

Daglig leder Åge Højmark er helt enig.

– Neste år, sier han. – Bare vent!

– Jeg er helt sikker, legger Freyer til. – Det er et veldig potensiale. Det spørs bare når det kicker inn!

Nå har han 14 ansatte i selskapet, men de er ferd med å ansette flere, også ved kontorene de har etablert i Athen og i Singapore.

Kan levere på to uker

Han har tidligere fortalt hvordan han fant på produktet han har slik tro på. Freyer gikk ganske enkelt på Byggmakker og handlet for to tusen kroner.

– Så gikk jeg hjem og bygget en modell i garasjen, har han fortalt.

Produktet han har funnet opp er – tilsynelatende – nesten latterlig enkelt. En halvannen meter aluminiumsstang med noen røde vinger i plast. På selve stangen er det montert børster. Højmark omtaler det som et styrt seilfly med koster. Men det enkle utseendet lyver. Stangen – eller roboten – er spekket med det ypperste av teknologi.

Den selges sammen med en vinsj i en kasse på størrelse med en sykebåre. Det er alt. Fra dekk styres maskinen horisontalt med et tau. Vingene og noen magnethjul gjør at den holder seg inntil skroget.

– Det ligger mye arbeid i få det enkelt. Det skal være intuitivt. Det tar halvannen time å lære opp mannskapet, og selv en sjømann med bare ungdomsskoleutdannelse skal kunne bruke det. Det er ingen fastmonterte installasjoner. Og dersom en reder ringer mandag, kan vi levere to uker etter, sier Freyer.

Sparer enorme summer

Han vil få hele bransjen til å endre praksis. Å rengjøre skroget mens skipet er i fart kan gjøres oftere og det er bedre både for miljøet og lommeboken.

– Vi foreslår at de gjør det annenhver måned. Da holder du begroingen på et minimalt nivå. Da vil de også spare drivstoff, sier Freyer.

Han drar frem noen tusjer og går til en tavle han har rablet på før. I et ledig hjørne tegner han noe som minner om et skrog og hvordan det gror på det. Så kommer børsten han har utviklet.

Det er ikke lite man sparer, forsikrer han. FNs internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har regnet ut at et ikke rengjort skrog gir et overforbruk på 10.000 tonn drivstoff i løpet av en femårsperiode, dersom skipet er på rundt 200 meter. Det kan du redusere betydelig ved bruk av Shipshave.

– For rederiene er det penger i lommen fra første dag, lover daglig leder Højmark.

– Et bulkskip kan spare inn investeringen i løpet av tre måneder. Et containerskip, som går fortere, kan klare det på en uke, legger Freyer til.

Men så er heller ikke investeringen stort større en en halv million kroner.

– Miljøkrav og stadig flere internasjonale reguleringer og restriksjoner vil gjøre Shipshave enda mer aktuelt, mener Freyer.

Tatt oppgjør med seg selv

Ifølge Kapital var han god for rundt 1,2 milliarder kroner i 2022. Det sendte ham inn som nummer 354 på bladets liste over Norges rikeste. Det ser ikke ut til å interessere ham. Den nesten magre, høye mannen er kledd i jeans og skjorte. Han er mest opptatt av å skape.

Dagens Næringsliv skriver at han har tjent nær en milliard på å først ha startet, så solgt en rekke oppstartsselskaper, hovedsakelig i oljeservicebransjen.

Tidlig på 2000-tallet solgte han Easywell til giganten Halliburton for mer enn én halv milliard kroner.

Men nå har han tatt et oppgjør med seg selv. Mens han før 2014 jobbet med å få opp olje, skal han nå bare utvikle produkter som er bærekraftige.

“Det viktigste er livets skole og Google. Jeg lærer ufattelig mye av de informasjonskildene som finnes.”

— Rune Freyer

– Nå vil jeg holde på med ting som gir miljøgevinst . Jeg mener sterkt at vi må bevege oss bort fra petroleumsprodukter. Og jeg har holdt løftet jeg ga meg selv i 2014.

– Angrer du på det du skapte tidligere?

– Det er liten vits i å angre. Det gir ingen mening. Det å gå videre med nye mål gir mening og frihet, sier han.

Vannkraft i Uganda

Som da han var på fjelltur i Uganda sammen med en norsk-ugandisk venn. Burde ikke kraften utvinnes?

Joda.

Rune Freyer etablerte Flowpower Norway AS. I årene 2015 til 2018 bygget han et vannkraftverk til 150 millioner kroner i Nkusi Falls.

– Nå skal vi sette i gang et til, sier han.

I bunnen er han altså heismontør.

Men har han utdannet seg videre, både som mekanikk- og petroleumsingeniør. Han har også tatt fag på BI.

– Men det viktigste er livets skole og Google. Jeg lærer ufattelig mye av de informasjonskildene som finnes, sier Rune Freyer.

Om Shipshave:

• Grunnlagt av Rune Freyer i 2019. Han eier 97 prosent av selskapet sammen med sine to barn gjennom selskapet Newstuff AS.

• Har 14 ansatte, men er i ferd å ansatte fire nye medarbeidere.

• Har solgt 100 roboter som skal rengjøre skipsskrogene oftere og i fart. Det betyr mindre drivstofforbruk, større fart og mindre CO₂-utslipp.

• Har åpnet kontorer i Athen og i Singapore.

• Selskapet Shipshave har fått støtte fra Innovasjon Norge og fra Forskningsrådet.