Statsbudsjettet 2025: Alt må henge sammen med alt
Skal Norge lykkes med forsvarsløftet, målsetninger innen klima- og miljø, og å sikre tilstrekkelig utdanning av personell til både sivil og militær sjøfart, så er regjeringen helt avhengig av den maritime næringen. Maritimt Forum hadde forventet at statsbudsjettet i større grad klarte å se de store sammenhengene.
“Den viktigste forutsetningen for å lykkes, er å sikre de grunnleggende rammevilkårene for maritim næring. God norsk maritim politikk er god forsvarspolitikk”
Britt Giske Andersen har i dag sin første dag i Maritimt Forum Nordvest. Det er hun skal være vikar når Elise Fiske går ut i permisjon i November. De har begge jobbet med statsbudsjettet i hele dag, og gjør seg nå klar til å fronte maritim politikk inn i budsjetthøringene.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (eller nettolønnsordningen) er ett av de aller viktigste rammevilkårene for maritim næring. Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovet å styrke ordningen.
I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen en liten prisjustering, men daglig leder i Maritimt Forum vil ikke kalle det en styrking slik som lovet i Hurdalsplattformen.
“Nei, dette innfrir dessverre ikke regjeringens løfter. Det er positivt å se at de i det minste justerer ordningen noe, men det trengs en reell styrking av ordningen dersom regjeringen ønsker å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk”
Sakker akterut på klima og miljøambisjoner
Miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i klimapolitikken og i regjeringens maritime strategi. Norske rederier betaler i år over en milliard kroner i grønne kvoter til EU. Deler av inntektene vil gå til EUs innovasjonsfond, og 80% av midlene vil fordeles tilbake til medlemslandene, da også til Norge. Det er krav om at pengene som går tilbake til landene benyttes til grønn omstilling, men bare dersom landet er medlem av EU. Det er ikke Norge, og staten står altså derfor fritt til å bruke pengene som de vil.
“Maritimt Forum mener at det er viktig at disse pengene brukes til å redusere klimagassutslipp fra norsk skipsfart, som er hele formålet bak innføringen av EU ETS. Realiteten nå er at utenlandske bedrifter har et konkurransefortrinn som norske bedrifter ikke har”
Norge satser på sjøveien, eller?
Det er lite motstand å finne i det politiske Norge når man snakker om at mer gods, biler og folk skal transporteres til sjøs, og det på mest klimavennlig måte. Likevel har fylkeskommunene nylig måtte slå alarm om massive kutt i kollektivtilbudet, og redningen kom hvert fall ikke i dette forslaget til statsbudsjett.
“Belønningen for å ha satset knallhardt på lavutslipps ferger i Møre og Romsdal finnes ikke. Fylkeskommunen har nå varslet en reduksjon i fergetilbudet fra neste år, og det er klart det er dramatisk for både næringsliv og innbyggere”
Rekruttering til de maritime yrkene er et sikkerhetspolitisk anliggende
Maritimt Forum mener statsbudsjettet ikke tar nok hensyn til de store sammenhengene. Som at utdanning og rekruttering av norske sjøfolk må ses i sammenheng med Forsvarsløftet. Foto: Regjeringen
I Langtidsplanen for Forsvaret planlegges det for 1300 flere tilsatte i Sjøforsvaret de neste årene, samtidig som vi vet at det er et stort rekrutteringsbehov i den sivile sjøfarten. En satsing på personell og kompetanse for Forsvarsløftet må skje i samarbeid med det sivile.
Ved Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) har dette temaet vært satt på dagsordenen, og de samlokaliserte aktørene innen næringsliv, akademia og forskning er i gang med å se på hvordan de sammen kan bidra til å utdanne flere. NTNU inviterte inn Maritimt Forum og de andre partene i dag, i anledning besøk av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.
Mininsteren var imponert over det han fikk fremlagt og poengterte viktigheten av et sterkere samarbeid i fremtiden.
“Vi er ikke i tvil om at de kvalitetene som ligger i dette samarbeidet vil komme landet til gode. Vi har kraft og evne, hvis regjeringen har vilje – noe de dessverre ikke viste i dette statsbudsjettet”
Andersen sikter da til at nyheten om tusen nye studieplasser til fagskolene, men ingen øremerket det maritime. Statsråden har forhåpentligvis kommet på bedre tanker etter dagens besøk. Han var tydelig begeistret og imponert over hva som lå klart av muligheter.
At denne regionen skiller seg ut på fagutdanninger og da særlig innen det maritime er også en kjent sak. Nylig kom nyheten om at et nasjonalt yrkesfaglig senter legges til Møre og Romsdal. Senteret skal hente inn og formidle kunnskap om yrkesfag i utdanning arbeidsliv.
“Med de søkertallene vi har til yrkesfag i Møre og Romsdal, og ikke minst med den maritime aktiviteten vi ser og venter i tiden fremover, hører et slikt nasjonalt senter veldig naturlig til i vår region. Noen sammenhenger har altså regjeringen sett”