Skipsstevner fra vikingtiden på avveie
I 1925 ble det funnet skipsstevner på Gard i Haugesund. Deretter forsvant mulige bevis på at store vikingskip kan ha blitt bygget på Haugalandet.
Skipsstevnene hører dessuten sammen med en annen historie. Den om at Haugalandet og Sunnhordland har tettest forekomst av skipsfunn fra tidlig middelalder, herunder vikingtiden, ikke bare i Norge, men i hele Norden og Nord-Europa med.
Vel og merke skipsfunn i myr. Det kan si noe om topografien i regionen, men ikke bare. Sannsynligvis sier det også noe om skipsbyggertradisjonene på Haugalandet og i Sunnhordland. Fra før er det kjent at Osebergskipet sannsynligvis ble bygget i regionen.
Det var førsteamanuensis og arkeolog ved Arkeologisk museum, Universitet i Stavanger, Håkon Reiersen, opprinnelig fra Sveio, som på et søndagsforedrag hos Haugalandmuseet fortalte om skipstevnene på avveie.
– Skipsstevnene ble stilt ut i Stavanger, seinest i 1932, men så ble de borte. Så viste det seg heldigvis at de var blitt sendt til museet i Haugesund uten at dette var blitt registrert. Dette er nok grunnen til at skipsstevnene aldri før er blitt undersøkt av eksperter før i 2023, sa Reiersen.
Og den som har undersøkt skipsstevnene og ellers har arbeidet med liknende funn på Haugalandet og i Sunnhordland, er doktorgradsstipendiat ved Arkeologisk museum, Massimiliano Ditta. Det var han som viste konsentrasjonen av skipsfunn i regionen. Ditta kunne foruten funnet på Gard, også vise til et funn av skipsrester fra et mulig vikingskip som for en god del år tilbake ble funnet der Tornesvassdraget i Haugesund renner ut av Nordre Skeisvannet.
– Byggingen av leidangsskip skulle som hovedregel skje på krongods, sa Håkon Reiersen.
Gulatingsloven delte Vestlandet i ulike skipreider hvor bøndene hadde ansvaret for å utruste og bemanne et skip til militært bruk. Dette var leidangen. Området ved Gard i Haugesund tilhørte kronen, det vil si kongen, i middelalderen.
Kanskje kan dette forklare omtalte skipsfunn fra middelalderen både på Gard og ved Skeisvannet ikke langt fra?
Se også annen sak.
(Tekst og foto SMe.)