Revidert nasjonalbudsjett 2023: Stabilitet for rammevilkårene

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum fredet rederiskatteordningen tidligere i vår.

Maritime rammevilkår ligger fast, men stor utålmodighet rundt grønne virkemidler.

– Urolige tider gir grobunn for bekymring for de viktige maritime rammevilkårene, det skal vi ikke underslå. Derfor er vi glade for at nettolønnsordningen oppjusteres med 155 mill. kroner, sier daglig leder i Maritimt Forum, Ivar Engan.

Utbetalingene over tilskuddsordningen til sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen) foreslås økt med 155 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak høyere lønnsnivå og endringer i anslag for antall sjøfolk i tilskuddsmodellene.

– Nå er det viktig at regjeringen følger opp lovnadene fra Hurdalsplattformen, og at vi får en solid styrkning av nettolønnsordningen til høsten, sier Engan.

I tillegg til nettolønnsordningen er rederiskatteordningen sentrale for den norske maritime klyngen, samt også og for norsk beredskap i en urolig tid i Europa. Det norske totalforsvaret er avhengig av norske sjøfolk og norske rederier. Rederiskatten ble fredet av finansministeren tidligere i vår.

Les mer: Klar beskjed fra Maritimt Forum til Vedum – ikke sett rederiskatten i spill

«…vi er utålmodige og ser stort behov for å gire opp innsatsen betydelig.»

Ivar Engan, Daglig leder Maritimt Forum

Utålmodighet rundt grønne satsinger: Vi trenger differansekontrakter

– Vi ser at mange større satsinger må settes på vent på grunn av inflasjonspresset i økonomien, men vi har ikke råd til å vente i arbeidet med å få ned utslippene, sier Engan.

Og legger til: – Derfor har vi stor utålmodighet rundt både differansekontrakter og CO2-fond.

Det var i budsjettavtalen like før jul at SV og regjeringspartiene ble enige om å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023.

– Vi hadde forventet at det kom noe konkret i revidert på differansekontakter, for nå henger vi etter britene og snart også EU, som innfører denne løsningen. Dette er et virkemiddel som må på plass dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet, sier Engan.

På grønne skipsfartssatsinger ellers kom en utvidelse av målgruppen for Låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy. Nå forslås en utvidelse av denne Innovasjon Norge-ordningen til også å omfatte skip til havbruksnæringen, offshoreskip og ferger.

Det foreslås også å øke bevilgningen med 85 mill. kroner til grunnundersøkelser for havvind- områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

– Bevilgninger til havvind og utvidelse av Innovasjon Norge-ordningen for flere fartøystyper; dette er vel og bra. Men vi er utålmodige og ser stort behov for å gire opp innsatsen betydelig, sier Engan.

Må styrke sjøtransportens konkurransekraft

Regjeringen foreslår i revidert budsjett å fjerne tilskuddsordningen for godsoverføring fra land til sjø.

– Sjøveien er alltid den beste miljøveien, så her må regjeringen følge opp med å kutte ekstraavgiftene som pålegges sjøtransporten, sier Engan.

Standardisert pilot til Sjøforsvaret

– Forsvarskommisjonen pekte i sin NOU på behovet for en omfattende satsing på det maritime området. Derfor bør regjeringen nå fremskynde byggingen av et standardisert pilotfartøy, sier Engan.

Med en aldrende flåte, verdens neste lengste kystlinje og havområder som er mer enn seks ganger større enn landområdene, har Forsvaret behov for å skifte ut store deler av dagens flåte med nye skip før 2035. Som norske sjøfolk og rederier, er også skipsverftene viktige i det norske totalforsvaret.

– Byggingen av et standardisert pilotfartøy vil starte prosessen og gi gode innspill for å opprettholde den operative evnen når en større del av flåten skal byttes ut rundt 2030. Vi fester lit til at Stortinget kan bidra til at det kommer på plass en oppstartsbevilgning allerede nå, sier Engan.