Nullutslipp fra offshoreskip på sokkelen?
Marie Launes i Eidsvik Offshore stilte spørsmål om realismen i et nullutslippskrav overfor stortingspolitikerne fra Rogaland på det såkalte «Rogalandstinget». Hun hadde selv svar å meddele.
Marie Launes er bærekraftsdirektør hos Eidesvik Offshore.
Bakgrunnen er at det i regjeringens samarbeidsplattform fra Hurdal heter at det skal stilles krav om lavutslippsløsninger «fra 2025 og nullutslipp fra 2030 til offshore supplyskip» samtidig som Stortinget har vedtatt utslippsfrie offshoreskip innen 2029.
Men hvordan dette vedtaket skal forstås og implementeres er fortsatt uklart. Gjelder det for eksempel kun nybygg, eller hele den eksisterende flåten?
Launes er bærekraftsdirektør hos Eidesvik Offshore.
– Eidesvik får verdens første ammoniakkdrevne offshorefartøy med ombyggingen av Viking Energy i Apollo-prosjektet. Hun skal på ammoniakkdrift for Equinor fra 2026, og med en ammoniakkmotor skal vi oppnå 70 prosent reduksjon i klimautslippene. Ikke alle eksisterende forsyningsskip er egnet til ombygging til nullutslipp, og et absolutt krav om dette vil kunne være ineffektivt, kunne Marie Launes fortelle Rogalandsbenken.
Samtidig pekte hun blant annet på at krav om fallende utslippsintensitet for eksisterende skip kan være et alternativ.
Likevel mente hun det vil være realistisk å se på nullutslippskrav for nye skip, vel og merke forsyningsskip.
– Disse utgjør den største andelen av offshoreskip på sokkelen. De har en forutsigbar ruteprofil, er regelmessig i havn, benyttes av alle operatørselskapene, går i stor grad på lange kontrakter og er relativt sammenlignbare, forklarte Launes.
Hun uttrykte større usikkerhet knyttet til konstruksjonskipene.
– De har en langt mer uforutsigbar ruteprofil enn konstruksjonsskipene, gjerne med lange perioder til havs, og de har kortere prosjektkontrakter i ulike deler av verden.
Elefanten i rommet er uansett kostnadene. Hvem skal betale?
– Krav om null- og lavutslipp koster svært mye å implementere. Rederiene har ikke muligheten for å ta slike kostnader. Derfor må Enova og det øvrige virkemiddelapparatet innrettes med tanke på å kunne støtte omstillingen for offshorefartøy. Dessuten er det veldig viktig at vi får et CO2-fond på plass der avgiftene skipsfarten betaler går tilbake til omstillingstiltak, og jeg vil også peke på differansekontrakter som er godt verktøy, sa Marie Launes.
“Dessuten er det veldig viktig at vi får et CO2-fond på plass der avgiftene skipsfarten betaler går tilbake til omstillingstiltak”
(Tekst og foto SMe)