Norsk representasjon på Filippinene fra første stund
Allerede i 1906, året etter unionsoppløsningen med Sverige, fikk Norge eget konsulat på Filippinene. Først i 1967 kom en ambassade på plass. «Sjøfolk» har vært et stikkord hele tiden.
F.v. Roald Larsen, Mercator Crewing, Per Stange, Solstad Offshore, Herbjørn Skumsnes, Hagland Shipping, ambassadør Christian Halaas Lyster, Øivind W. Aanensen, Hagland Shipping, Torkel Bjarte-Larsson, HVL, Andreas Høglund, Utenriksdepartementet, Tor Johan Tveit, Solstad Offshore, Erik Magnus Hauge, DeepOcean, Sigmund Simonsen, HVL, og Sverre Meling jr., Maritimt Forum.
Det var som mange vet, konsulatsaken som førte til oppløsningen i 1905 av unionen mellom Norge og Sverige. Den norske handelsflåten og norske sjøfolk seilte på alle hav, også i Stillehavet. Da burde man være representert med egne konsuler, og slik ble det altså.
Men selv om det fra 1906 og mange år fremover var norske skip og sjøfolk som skulle betjenes på Filippinene, har det i nyere tid vært motsatt. Filippinske sjøfolk er blitt en viktig gruppe arbeidstakere i den norske flåten. I 1990 etablerte Norges Rederiforbund Norwegian Training Center (NTC) i Manila.
Da medlemsrederier i Maritimt Forum, sammen med representanter for nautikkstudiet ved Høgskulen på Vestlandet, møtte den norske ambassadøren til Filippinene, Christian Halaas Lyster, handlet mye om sjøfolk. Den regionale flåten sysselsetter 7.579 sjøfolk ifølge Maritim Rapport 2024. 2.122 av disse er norske sjøfolk og 5.457 er utenlandske, hvorav en god andel fra Filippinene.
– Med hensyn til ivaretakelsen av norske næringsinteresser, utgjør det maritime en stor del av vår portefølje ved ambassaden i Manila. De filippinske sjøfolkenes inntekter på norske skip betyr dessuten mye for familienes og landets økonomi, sa ambassadøren.
Som følge blant annet av betydningen av den norske handelsflåten for sjøfolkene, deres familier og Filippinene som helhet, har ambassaden god kontakt til topps i det filippinske samfunnet.
Ambassaden i Manila har hele 26 ansatte, de fleste lokale.
(Tekst SMe)