Maritim verdiskapingsrapport fra Maritimt Forum viser en solid næring med solide tall.
Norwind Helm, ett av flere skip levert i 2024, som går under merkevaren “Made in Sunnmøre” - foto lånt fra norwindoffshore.com
I 2023 omsatte maritime bedrifter i Møre og Romsdal for omtrent 66 milliarder kroner, bidro med 25 milliarder kroner i verdiskaping, og sysselsatte om lag 13 470 personer.
Totalt utgjør den maritime næringen i Møre og Romsdal 16 prosent av de sysselsatte i næringen nasjonalt, samt 12 prosent av næringens samlede verdiskaping i landet.
Største maritime kommuner, målt i verdiskaping, er Ålesund, Ulstein, Herøy, Molde og Haram. Disse står for henholdsvis 34, 18, 15, 7 og 6 prosent av næringens verdiskaping i fylket. Verdiskapingsrapporten forteller om vekst innenfor samtlige segment, men størst er rederiene.
Denne uken ble rapporten som er utarbeidet av Menon Economics, overlevert Fiskeri og havminister, Marianne Sivertsen.
Urolig farvann gir høy aktivitet.
Både 2023 og 2024 har vært år preget av krig, konflikt og usikkerhet. Vedvarende etterspørsel etter norsk olje og gass i Europa har gitt høy aktivitet på sokkelen og har særlig bidratt til omsetningsvekst for offshorerederiene. Sammen med utstyrsprodusentene har offshorerederiene vært de viktigste kildene til veksten i omsetning og verdiskaping i næringen som helhet.
Verftenes utvikling har også vært positiv, med høy ordreinngang i 2023 som er ventet å generere betydelig vekst også i 2024.
Med sin internasjonale karakter og høye eksportandel, påvirkes maritim næring direkte av den globale økonomiske og geopolitiske situasjonen – disse faktorene vil fortsette å spille en rolle for næringen inn i 2025.
Forutsigbare rammer og en ambisiøs maritim politikk.
Til tross for at næringen viser vekst, så er en forutsigbar og ambisiøs maritim politikk fra myndighetenes side viktigere enn noen gang, også gitt den geopolitiske situasjonen og det som kan bli «den nye normalen» i et mer utrygt farvann.
De avgjørende rammevilkårene må ligge fast og forbedres i fremtiden.
Dette gjelder blant annet rederiskatteordningen, refusjonsordningen for sysselsettingen av sjøfolk, samt sjømannsfradraget.
Videre må standardfartøyene som skal bygges for Sjøforsvaret, bygges i Norge, og det må sikres at fregattene som skal bygges, enten bygges i Norge, eller at de får et betydelig norsk innhold.
Når Sjøforsvaret sier at de trenger 1.300 nye medarbeidere og vi samtidig vet hvilket stort behov den sivile skipsfarten har for sjøfolk, må det satses tungt på maritim kompetanse.
“Vår største utfordring vil være nok folk og nok kompetanse. Her kan vi ikke få sagt det klart nok, hvor viktig det er at det blir satset nok på maritim utdanning. Og med det så mener vi til alt, fra verft, leverandørindustri til rederi. Søkertallene er der, men bevilgningene til nok studieplasser mangler. Har vi ikke folk får vi heller ikke vekst. ”