Leserinnlegg: Ikke legg ned IB på Vardafjell!
Onsdag 30. oktober 2024 ble det publisert en artikkel i Haugesunds Avis om at IB-linja på Vardafjell kan bli lagt ned til neste år grunnet budsjettkutt. Det som overrasket meg mest, var hvordan tårene begynte å renne da jeg leste artikkelen. (Innlegg tilsendt Maritimt Forum fra Jenny Halseid, tidligere elev ved Vardafjell vgs.)
Jenny Halseid. Foto privat.
Jeg trodde jeg hadde litt mer kontroll på følelsene mine nå som jeg er 25 år, særlig med tanke på at det har gått seks år siden jeg fullførte IB. Men det slo meg hvor mye IB-linja har betydd for meg, hvor viktig de to årene har vært for min utvikling som ung voksen, og hvor urettferdig det er å ta bort den muligheten fra ungdommer på Haugalandet.
Det første minnet som dukker opp når jeg tenker på IB, er at all undervisning foregikk på engelsk – med unntak av norsktimene, selvsagt. Jeg husker at jeg slet i begynnelsen med å skrive forskningsrapporter og bruke fagspråk på engelsk. Særlig i begynnelsen måtte jeg slå opp flere ord når jeg skulle ta notater fra skolebøkene. Jeg husker også at jeg stadig rakk opp hånden i timene og stilte spørsmål på norsk gjennom det første året. Men litt etter litt ble jeg mer komfortabel med språket. Det kom godt med da jeg flyttet til London sommeren etter IB. Sammenlignet med de andre internasjonale elevene på universitetet følte jeg at jeg hadde et forsprang i engelsk grunnet to års intensiv erfaring.
“Det slo meg hvor mye IB-linja har betydd for meg.”
Det å søke på universitet i utlandet etter IB føltes enkelt. Jeg trengte ikke å bekymre meg for språket lenger. I tillegg er IB en internasjonal organisasjon som universiteter prioriterer. For eksempel har de fleste nettsidene til universitetene i Storbritannia listet hvor mange IB poeng man bør ha for å søke, noe som er utrolig praktisk. Det er også veldig kjekt å møte folk fra andre verdenshjørner som har gått på IB. To av de nærmeste vennene mine i London gikk på IB i Hong Kong, og det er morsomt å sammenligne fag og karakterer. Men noe av det beste med IB er hvordan du blir forberedt på å ta en universitetsutdanning. Jeg glemmer aldri da jeg først flyttet til London og begynte på psykologistudiet ved et anerkjent universitet. Jeg ble overrasket da jeg innså at de første månedene var kun repetisjon av hva jeg hadde lært på IB. Så fikk vi beskjed om å skrive en nyhetsartikkel som oppgave, fordi at ikke alle elevene hadde erfaring med å skrive akademiske rapporter. Jeg husker jeg begynte å le der jeg satt i forelesningssalen.
“Det å søke på universitet i utlandet etter IB føltes enkelt.”
For det å skrive forskningsrapporter, lange stiler, utføre eksperimenter og evaluere idéer var hverdagslig på IB. Jeg følte meg ganske kul da jeg gikk rundt i kantina på Vardafjell og spurte elever om de ville delta i et psykologieksperiment. Rapporten jeg skrev om eksperimentet hjalp meg å komme inn på både bachelor- og mastergraden jeg tok senere. Så hadde vi en oppgave med navnet Extended Essay, en stil på 4000 ord om et tema du valgte selv. Jeg skrev om det psykologiske perspektivet på fornektelse av klimaforandringer, som var en utfordring for å si det mildt. Theory of Knowledge var et annet fag som stadig stilte spørsmål: Hvordan samler vi kunnskap? Hvordan kan vi si at vi vet ting? Vi utviklet den viktigste ferdigheten jeg lærte på IB – kritisk tenkning. Det var stor vekt på å evaluere, stille spørsmål, diskutere og komme med forslag til forbedringer. Dette ble en rød tråd gjennom alle fagene vi studerte. I tiden etterpå har jeg innsett at egenskapen til å tenke selvstendig har gitt meg en stor fordel både i videreutdanning og i mitt personlige liv.
Jeg tror det er dette som gjør linja spesiell. Fordi IB utvikler ikke bare det fagsterke, men også det analytiske og oppegående mennesket som kan bidra positivt til samfunnet. Som kan tenke utenfor boksen og finne kreative løsninger på problemer. Vi lærer å bli hele mennesker, som tar vare på oss selv slik at vi kan ta vare på hverandre. Det å utvikle oss på et personlig nivå er et krav på IB gjennom faget CAS, som står for Creativity, Activity og Service. I fritiden må elevene gjøre fysisk aktivitet, utvikle kreative ferdigheter og jobbe som frivillig. Jeg husker at jeg danset med venner, jogget, malte bilder og holdt tale på en demonstrasjon. Som klasse sang vi i et julekor og opptrådte på ulike eldrehjem i Haugesund. Etterpå måtte vi skrive ned refleksjoner på hvordan aktivitetene fikk oss til å føle oss. Disse erfaringene utviklet oss som mennesker. Ja, det var mye å sjonglere når vi kombinerte aktiviteter i fritiden med skolearbeid, innleveringer og eksamener. Men vi fikk viktige muligheter til å oppleve nye ting og utvide komfortsonen. Det er nettopp dette helhetlige perspektivet som gjør at IB bygger en grunnmur som varer livet ut.
“Vi lærer å bli hele mennesker, som tar vare på oss selv slik at vi kan ta vare på hverandre. ”
De to årene jeg gikk på IB var utfordrende – men det var nettopp det som var gøy. At det ikke var enkelt. At det var store forventninger til oss. Jeg lærte å bli en person med ambisjoner, som ikke så utfordringer som hindringer, men som læringsmuligheter. Etter å ha oppnådd toppkarakterer i bachelor- og mastergrad, har jeg nå startet mitt eget selskap som fokuserer på å hjelpe andre, og jeg stortrives. Jeg er takknemlig for hvordan IB-linja har formet meg både faglig og personlig. Å legge ned IB-linja vil være et stort tap for lokalmiljøet på Haugalandet, fylkeskommunen, og spesielt for de ungdommene som ønsker en unik start på voksenlivet.