Kommentar: Stillhet ved demokratiets prøvelse
Vi snakker ikke om andre land i verden. Vi snakker om Norge. I april behandles en lovsak på Stortinget av grunnleggende betydning for demokratiet, men det synes ikke som om verken medier eller allmennheten generelt lar seg affisere.
Elverumsfullmakten innrammet på Elverum folkehøyskole anno 2024.
Utrolig nok i en tid da vi ikke lenger kan ta demokratiet for gitt med alle dets gode sider så som rettstaten, ytringsfriheten, toleransen og mangfoldet.
Endringer i sivilbeskyttelsesloven behandles i Stortinget primo april etter høring av lovforslaget i fjor og med åpen høring i Justiskomiteen i januar i år. Har du fått med deg noe av dette?
Jeg er ikke jurist og har selv begrenset innsikt, men jeg har forstått såpass at sivilbeskyttelsesloven blant annet handler om arbeidsplikten myndighetene kan pålegge sine borgere i krig, herunder sjøfolkene. Vi husker alle Nortraship under andre verdenskrig.
Jo da, dette har vært omtalt, av undertegnede, men først og fremst av sjøfolkenes egne organisasjoner. De har levert sine innspill, og regjeringen har lyttet. I alle fall delvis.
Så hva er da problemet?
Igjen, jeg er ikke jurist, men jeg har forstått såpass at denne loven handler om mer enn arbeidsplikt i krig. Den handler i forlengelsen av dette om fullmaktene regjeringen skal ha til å styre landet i krig uavhengig Stortinget, herunder å kunne pålegge arbeidsplikt eller rekvirere eiendom. Det er i særlig grad når og på hvilken måte slike fullmakter skal kunne tre i kraft, at spørsmål av grunnleggende betydning for demokratiet oppstår. Og det handler ikke om hvordan dagens regjering ville ha brukt slike fullmakter. De har vi grunn til å stole på, men om demokratiske garantier og barrierer inn i en fremtid vi i dag ikke kjenner.
Elverum folkehøyskole anno 2024.
Da minnes jeg besøket på Elverum folkehøyskole sist sommer. Det var her Stortinget den 9. april 1940 utstedte den såkalte «Elverumsfullmakten» hvor det heter at:
Stortinget bemyndiger Regjeringen til, inntil det tidspunkt kommer da Regjeringen og Stortingets Presidentskap etter konferanse innkaller Stortinget til neste ordinære møte, å ivareta rikets interesser og treffe de avgjørelser og beføyelser på Stortingets og Regjeringens vegne, som må anses for påkrevd av hensyn til landets sikkerhet og fremtid.
Det dreier seg om samlet ikke mer enn en halvannen side vedtatt i en gymnastikksal av et ikke fulltallig Storting under sterkt press fra en fremrykkende tysk okkupasjonsstyrke. Men premissen for regjeringens fullmakt til å styre på egen hånd synes for meg likevel klar. Den anledning gis dersom Stortinget ikke kan samles.
Igjen, jeg er ikke jurist, men jeg har forstått såpass at når det fra juridisk hold reises spørsmål ved fremtidens lovgivning som skal ligge til grunn blant annet for at regjeringen skal kunne ilegge arbeidsplikt, så er det fordi slike fullmakter veldig entydig må ta utgangspunkt at de kun kan tas i bruk når det ikke lar seg gjøre å samle Stortinget.
De lærde får strides, og regjeringen skal ikke tildeles mer skyld i eventuelle uklarheter enn hva Stortinget måtte gjøre seg skyldig i ved behandlingen av loven. Vi står i en helt unik situasjon.
Hvem skulle tro at Elverumsfullmakten på ny skulle bli et avgjørende dokument i samfunnsdebatten 85 år etter at den ble utferdiget?
Det er vi, oss alle, som er skyldige når vi ikke tar debatten. Kan vite politikerne ikke da får med seg alle fallgruvene. Har du hørt det før? Demokratiet må voktes hver eneste dag.
Av deg og meg! Av oss! I en offentlig samtale!
Gymnastikksalen på Elverum folkehøyskole anno 2024 hvor Elverumsfullmakten ble vedtatt 9. april 1940.
Kommentar v/ Sverre Meling, daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland