Kommentar: Norsk hollandsk syke
Nær fjerdeparten av statsbudsjettet kommer nå fra oljefondet. Noen vil likevel kutte ut all produksjon av olje og gass. Samtidig skriker alle etter mer fra staten. Hvor skal dette ende?
Oil Street i Hong Kong, britisk kronkolini frem til 1997. Foto SMe.
Begrepet i overskriften, «hollandsk syke», ble i følge Store norske leksikon første gang brukt av The Economist i 1977 om avindustrialiseringen i Nederland som en konsekvens av virkingene de store gassforekomstene hadde hatt på den nederlandske økonomien.
Gassen ble like mye til en forbannelse som til en velsignelse for Nederland. I Norge innførte derfor Stortinget handlingsregelen i 2001, men den utvannes når oljefondet vokser slik det har gjort den siste tiden.
De historiske eksemplene på at stor velstand har ført til forfall, er dessverre mange. I alle tilfellene har man mislyktes med å bruke rikdommen edruelig for å bygge en rusfri fremtid.
De indre årsakene til Romerrikets fall var belastningen den statlige administrasjonen, herunder forsvaret, etter hvert kom til å utgjøre. Blant annet som følge av klimaendringer, minsket skatteinntektene. Til slutt kollapset den vestlige delen av riket.
Spania øste inn sølv fra gruvene i Peru på 1500-tallet, men lyktes i begrenset grad med å bygge egen næringsvirksomhet, endte derfor bankerott på 1600-tallet og måtte ta steget fra å være Europas stormakt til å bli en fattig utkant.
I det britiske imperiet på 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet gikk solen aldri ned i det en fjerdedel av jordens befolkning var underordnet britenes interesse av å bygge en egen industri basert på billige råvarer fra koloniene. Det endte med en økonomisk nedtur for Storbritannia i nyere tid som fortsatt vedvarer.
Det er ikke slik at myndighetene i ulike land ikke har skjønt dette tidligere, men skjønner det i dag. Det er heller slik at noen mekanismer alltid gjør seg gjeldene:
Mer vil ha mer!
Og når man vet at den som hyler høyest, også får, stilner ikke akkurat skriket. Det er faktisk helt naturlig!
Å stå imot dette fremfor å tenke langsiktig, er selvfølgelig veldig krevende. Det krever at man på en troverdig måte kan vise befolkningen hvordan man vil sikre velstanden med næringsutvikling uten å bruke stadig flere statlige kroner.
Dette er medisinene mot den hollandske syken. Det er opp til politikerne våre å skrive ut resepten, men opp til oss alle å ta medisinen. Det er ikke alltid den smaker godt, men den kan likevel bli til velsignelse. Det motsatte er så mye verre.
Kommentar v/ Sverre Meling jr., daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.