Kommentar: Norge og Europa i en høyere enhet
I 1015 kom Olav Haraldsson hjem til Norge med kristendommen i bagasjen. Det endte med død og fordervelse på Stiklestad. Eksemplene er mange på norsk motstand mot det europeiske, men det har knapt nyttet å tale Roma midt imot.
Bjørnstjerne Bjørnson var nasjonalist, europeer og republikaner.
Ikke en gang for kong Sverre. Han prøvde, men på dødsleiet i 1202 rådde han sønnen, Håkon Sverresson, til forlik med pavekirken.
Nå skal det for skams skyld medgis at Olavs død på Stiklestad nær to hundre år tidligere mer var et utslag av konflikt med Knut den mektige i Danmark og England og med norske stormenn, enn at det handlet om kristendommens innføring, men vi strittet nå også imot Kvitekrist så lenge vi kunne.
Det samme gjaldt den nye lutherske læren. Den katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros prøvde å stå imot, men han endte som flyktning i Nederlandene i 1537. Reformasjonen kom til Norge fordi kongen i Danmark og hans nord-europeiske åndsfrender ville det slik.
Slik kunne vi ha fortsatt. For eksempel tatt for oss Napoleonskrigene som ledet til Danmarks avståelse av Norge til Sverige ved Kieltraktaten i januar 1814. Danskekongens stattholder i Kristiania, Christian Frederik, og mange i Norge med ham, tok til motmæle, men det tok ikke lange tiden før motstanden var nedkjempet av Sveriges kronprins Carl Johan med «moralsk» støtte fra de europeiske stormaktene.
Eller vi kunne ha tatt med at vi neppe hadde fått en monarkisk styreform i 1905 om det ikke var fordi de samme nevnte stormaktene måtte beroliges etter bruddet med svenskene og deres kongehus. At det ble prins Carl, gift med kong Edvard den 7.s datter Maud, som skulle bli vår kong Haakon VII, hjalp nok på britenes godvilje for dette gjenstridige folket i nord.
Nei, det har aldri vært enkelt for Norge å være en del av Europa, men Europa er nå det nærmeste vi kommer en storfamilie, alle motsetninger til tross.
Og som kjent er det ofte slik at motsetningene går opp i en høyere enhet. Ikke minst når relasjonene er tette. Det er hva vi kaller fremskrittet.
Kommentar v/ Sverre Meling, daglg leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.