Kommentar: «Menneskets tidsalder» er avvist - helt greit!
I mars i år avviste det høyeste nivået av den internasjonale geologforeningen at vår tid skal bli en ny geologisk periode slik som for eksempel jura, og benevnes «antropocen», eller «mennesket tidsalder». Det er bra at vitenskap ikke blir politikk!
Mange vil sikkert tenke at Jostedalsbreen, den største isbreen på det europeiske fastlandet, er rester av siste istid, men det er i følge Store norske leksikon ikke tilfellet. Den isen som lå der under siste istiden fra 117.000 år siden til for 10.000 år siden, smeltet bort under en varmeperiode for om lag 8.000 til 9.000 år siden. Isen i Jostedalsbreen er ikke mer en om lag 1.000 til 2.000 år gammel. Imidlertid smelter denne isen nå som følge av klimaendringene. Foto SMe.- Jura, eller juratiden, er en periode i geologisk tidsregning som omfatter tiden fra 201 til 145 millioner år siden. Bergarter fra juratiden er grunnlag for mange av petroleumsfeltene på norsk sokkel. Dyrelivet i jura var blant annet preget av dinosaurer, heter det i Store norske leksikon.
Antropocen tidsalder
Når noen geologer og andre naturvitenskapelige forskere, ja ikke bare naturvitenskapelige, men også forskere innenfor samfunnsvitenskapene og humaniora, har ment at vår tid må benevnes antropocen, i motsetning til det gjengse holocen, eller tiden siden siste istid og frem til i dag, er det fordi den menneskelige aktiviteten i vår tid medfører egne geologiske avleiringer som så og si står på egne bein i forhold til tidligere geologiske perioder. Disse avleiringene kan knyttes til ikke bærekraftig bruk av naturen.
Motstanderne av å etablere en ny geologisk periode basert på årene fra 1950 til i dag, har ment det er latterlig å gjøre periodeinndelinger med utgangspunkt i en så kort periode, og om ingen av dem meg bekjent har sagt det, kunne de ha føyet til at man skal være mer enn forsiktig med å sette overordnede merkelapper på tiden man selv lever i.
Winston Churchill
Er det kanskje noen som tror at folk som levde for eksempel på 1200-tallet, sa at de levde i middelalderen, eller kanskje høymiddelalderen? Eller at noen mellom 1918 og 1939 sa de levde i mellomkrigstiden? Det må i så tilfelle ha vært Winston Churchill som var forutseende nok til å se at Tyskland kunne komme til å starte en ny verdenskrig, men heller ikke Churchill snakket om mellomkrigstiden i oppløpet frem mot krigsutbruddet i september 1939.
Dinosaurenes utryddelse
Klimakrisen og ikke bærekraftig bruk av naturen er dypt bekymringsfullt, men vi har lov til å håpe at vi skal klare å håndtere utfordringene før det går for langt, la oss si så langt som da en asteroide kan ha truffet jorden for 66 millioner år siden og utryddet dinosaurene. I alle fall forsvant disse i tiden fra 66 til 23 millioner år siden. Merk likevel at det skjedde over et svært langt tidsrom etter meteorens ødeleggelser.
Språk er politikk
Språk er politikk. Det kan godt tenkes at en ny «menneskets tidsalder» ville ha gitt økt styrke til klima- og miljøkampen, men det er ikke dermed sagt at vitenskapen skal sanksjonere slik språkbruk utelukkende fordi det kan tjene en god fortelling. Vitenskapen skal først og fremst være nøytral. Den skal søke sannheten for sannhetens egen skyld, så langt som overhodet mulig.
“I mellomtiden”
Derfor er det helt greit at vi ikke har fått noen «menneskets tidsalder» i geologien. Så får vi heller ønske oss engasjement i klima- og miljøspørsmål basert på handling mer enn ord. Da kan kanskje våre etterkommere i ettertidens klare lys og med fremtidens behov for å forstå fortiden, komme til å kalle tiden du og jeg lever i for «i mellomtiden». For den som etter å ha kastet bort tiden på ordgyteri, får tid til overs, og den som nytter den godt, får som regel også resultater.
Kommentar v/ Sverre Meling jr. - daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.