Kommentar: Haugesunds grunnlegger var karmøybu

Kopervik sett fra luften, anno 2023. Foto SMe.

Nils Jørgensen Vibrandsø ble ordfører i Torvastad 1838 som en følge av ikrafttredelsen av de såkalte formannskapslovene. De la til rette for lokalt selvstyre og er i det hele tatt årsaken til at vi skal gå til valgurnene den 11. september.

I 1838 forberedte regjeringen proposisjon til ladestedsrettigheter for Kopervik. Du leste riktig, Kopervik! Ikke Haugesund! Både Bergen og Stavanger var uansett sterkt imot. En ny by mellom disse ville true deres økonomiske interesser, men på Norges langstrakte kyst, var det kun mellom Bergen og Stavanger at avstanden var så stor mellom to byer.

Så Bergen og Stavanger var på vikende front, men dette er ikke poenget.

Poenget er at Nils Jørgensen Vibrandsø sørget for at det fra Torvastad ble utferdiget en betenkning som konkluderte med at den nye byen burde bli Haugesund, ikke Kopervik. Mange andre betenkninger ble sendt inn til regjeringen i 1838, men ingen av disse pekte på Haugesund. Det var Kopervik som gjaldt.

I februar 1839 la regjeringen frem sin proposisjon for Stortinget. Regjeringen hadde ikke tatt hensyn til innspillet fra Torvastad. Kopervik skulle få ladestedsrettigheter. Men så skjedde det litt spesielle at Stortinget gikk lenger ved i sitt vedtak å tilkjenne Kopervik kjøpstadsrettigheter, altså full bystatus. Dette mente regjeringen var å gå for fort frem slik at loven ikke ble sanksjonert da den kom til behandling i statsråd i august samme år.

Det var i etterkant av dette at det ble nedsatt en kommisjon som skulle se nærmere på saken, herunder om det var Kopervik eller «et annet sted» som skulle få ladestedsrettigheter eller kjøpstadsrettigheter. Ettersom også «et annet sted» nå var blitt aktuelt, hadde Nils Jørgensen Vibrandsø og hans politiske kumpaner fått delvis gjennomslag.

Vi kjenner resten av historien. Det hele endte opp med ladestedsrettigheter til Haugesund, men riktignok ikke før i 1854. Bare tre år etter fikk Skudeneshavn sine ladestedsrettigheter, mens Kopervik ble ladested i 1866, samme året som Haugesund fikk sine kjøpstadsrettigheter.

Om Nils Jørgensen Vibrandsø med dette skal betegnes som Haugesunds grunnlegger, kan selvsagt diskuteres, men hans initiativ viser hvor avgjørende samtalen på tvers av dagens kommunegrenser er for hvordan regionen blir formet for fremtiden. På godt eller vondt, alt ettersom man ser det.

Da skal det være sagt at strandstedet Haugesund i 1838 lå under Torvastad og først ble utskilt fra Torvastad som egen kommune i og med ladestedsrettighetene i 1854.

Det første kan forklare Nils Jørgensen Vibrandsø sitt initiativ. Det andre bare delvis, men folk i Torvastad ville uansett ha kortere vei til Haugesund enn til Kopervik for å handle, men heller ikke dette er poenget.

Poenget er at vi trenger ordførere og lokalpolitikere som etter valget vil snakke godt sammen! Det blir avgjørende for hvordan regionen kommer til å utvikle seg!

Kommentar v/ Sverre Meling jr - daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland. Kilder: "Haugesund 1835 - 1895" (Reidar Østensjø) og "Vibrandsøy i fortid og nåtid" (E.H. Kongshavn i Årbok for Karmsund 1995 - 1996).