Kommentar: Det ble flagget i byen og på havnen
Lett omskrevet fra Bjørnstjerne Bjørnson; «Det flager i byen og paa havnen». Vi er i Skudeneshavn. Ikke i 1884, men i 2024. Byens borgere flagget for Solstad Offshore.
Anledningen var at hjørnesteinsbedriften feiret 60 år. Med flere hundre fremmøtte i Parken. Prolog, panelsamtale og Stangeland Brassband. Dessuten våknet «Damå i parken» til live. Gallionsfiguren har hengt der fra 1925. Nær hundre år etter fant hun det for godt å blande seg inn. Mente seg å vite mer enn Lars Peder om hva som har skjedd ved farleden gjennom tidene.
Det får så være.
– Vi bodde mange år i Brasil, men etter endt utdanning var jeg bestemt på at jeg ville hjem. Jeg ville ha jobb hos Solstad. Det fikk jeg, smilte Lovise Falnes Ellingsen under panelsamtalen.
Asbjørn Heradstveit har vært i rederiet siden 1994. Født og oppvokst sør for Boknafjorden ville han likevel om bord på de oransje og hvite båtene med «S-en» og det norske flagget i skorsteinen.
– Men ikke tro at det bare var enkelt. Solstad skulle likesom helst ha folk fra Haugalandet, men jeg stod på og kom meg inn. Første båt ble Normand Ondur, sa Asbjørn.
Gjennom hele Søragadå hang det flagg utenfor boligene. Oppe på Havnafjellet likeså. Over gaten var det festet vimpler. Solen skinte. Temperaturmåleren viste rundt 25. Alt stemte for Solstad Offshore denne dagen.
Det har ikke vært tilfellet alle dager.
«Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik
med fagre fjell og fjord og tronge vik,
det stig i all sin venleik stort og vilt
og atter møter meg så mjukt og mildt.»
Slik sang Sissel Kyrkjebø på 50-årsjubileet i 2014. Men det som møtte kort tid etter var ikke særlig mykt og mildt. Det var kraftig fallende oljepris. Det var innstramninger hos kundene. Det var offshorekrise. Ja, det var KRISE med store bokstaver. Ikke den første i Solstads historie, det kunne ha vært snakket lenge om krisen i 1986 og 1987 med påfølgende opphør av nybygg i ti år, men krisen som kom utover vinteren i 2015, var dypere.
Lars Peder Solstad snakket om grepene som måtte tas og om fremtiden, men ble avbrutt av Damå i Parken. Hun var mer opptatt av Lars Peder sin far, rederigründeren, enn dagens sjef:
- Meg og an Johannes har jo hatt litt av det sama livet. Me har seilt øvealt på dei sju hav før me gjekk i land og slo oss te ro her i Skudenes. Ja, eg blei jo nagla fast te et fjell, men han Johannes nagla seg fast han og. Endå han hadde kontaktar og kontraktar øve heile verden, så va det akkurat her i Skudenes han ville ha hovedkvarteret sitt. Og ka det har betydd for byen! Du ane ikkje kor mången stolte folk som opp gjønå årå har komt te meg og fortalt at nå har de fått seg jobb. Og ikkje kass jobb så helst, men jobb i sjølvaste Solstad rederi. Nei folk her e nesten liga kry av Solstad som de e av meg. Og det seie ikkje så lide!
Fremtiden ligger der uansett, og Johannes Solstad, vi får vel si junior i denne sammenhengen, representerer denne. Som far og farfar, seiler han sin egen sjø. Tar nautikkutdanningen ved NTNU i Ålesund og har tro på mulighetene som ligger til sjøs, digitalisering og fjernstyrte farkoster aldri så mye.
– De vil trenge den maritime kompetansen vår uansett, sa Johannes.
Hans-Knut Skår er en del av toppledelsen i Solstad Offshore, men han dirigerer også Stangeland Brassband. Han og bandet hadde satt sammen et musikalsk program som tok publikum med på en musikalsk reise til alle markedene Solstad Offshore opererer i globalt. Avslutningen var likevel mest talende. En fanfare til fremtiden!
Som var det et utrykk for fremtidshåpet som nå preger Solstad Offshore.
Fremtidshåp eller ikke. For en iakttaker er det vel så interessant å legge merke til hvilke menneskelige og kulturelle verdier som omslutter Solstad. Flaggene i Søragadå. Oppmøtet i Parken. Entusiasmen til rederiets medarbeidere. Ja, sommerbyen Skudeneshavn.
Uavhengig av markedenes volatilitet, skaper dette et rom for å utnytte mulighetene også 60 år fremover i tid.
Kommentar v/ Sverre Meling jr. - daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.