Kommentar: Demokratiet forutsetter «laksebaroner» og «rikinger»!
Et demokrati utvikler seg ikke fra ingenting, og det krever næring for å bestå og videreutvikle seg. Har historien gått helt i glemmeboken?
For det er til å undres over at mange lar seg bekymre for demokratiets forfall utelukkende med henvisning til den dalende tilliten mellom velgere og de valgte. Dette er viktig nok, men viktigere er selve demokratiets grobunn; enkeltindividets frihet!
Demokratiet i Athen
Da demokratiet ble født i den europeiske sivilisasjonens vugge, var det fordi et økonomisk overskudd hadde gjort det mulig for befolkningen i Athen å tenke på andre ting enn hvordan å overleve fra dag til dag. Slikt gav også grobunn for en individuell tenkning. Denne var nødvendig ikke bare for Platon og Aristoteles til å formulere sin politiske filosofi, men for enhver borger til å kunne bidra i den politiske samtalen.
Siden døde demokratiet. I Athen mest som følge av Peloponneskrigen, en krig i bunn og grunn mellom oligarker og demokrater. Men det hjalp nok heller ikke på at athenerne aldri kvittet seg med slaveriet.
Demokratiet i USA
Demokratiet gjenoppstod ikke før amerikanerne løsrev seg fra britene med uavhengighetserklæringen i 1776 og den nye grunnloven av 1789, i overkant av to tusen år etter det første forsøket i Athen. En gjenoppstandelse riktignok med noe tankegods og noen eksempler hentet fra Europa, men USA ble det første demokratiet i moderne tid. Riktignok ikke et fullverdig sådant ettersom få av de hvite hadde stemmerett og ingen afroamerikanere eller urinnvånere, men når demokratiet slo rot i USA, var det uansett fordi nybyggersamfunnet var sterkt preget av å søke sin egen lykke der man stadig dro lenger vest på det enorme kontinentet.
Ingen rødjakke sendt over Atlanterhavet fra London skulle tvinge på amerikanerne en skattlegging de ikke så seg tjent med.
Så kom slaveriet til å bli en nesten utålelig byrde også for det amerikanske demokratiet, men om borgerkrigen ikke løste problemet, la den til rette for en endring til det bedre. På sikt!
Demokratiet i Europa
I Europa kom demokratiet som en følge av økonomisk vekst forvaltet av et stadig sterkere borgerskap som ikke ville la seg styre av verken eneveldige konger eller adelens privilegier. Den individualismen som lå til grunn for dette borgerskapets kapitalisme, møtte etter hvert likevel motbør i arbeiderklassens solidaritetstenkning. En god balanse mellom hensynet til enkeltindividet og samfunnsfelleskapet ble i Norge nådd med hovedavtalen og kriseforliket i 1935.
Vi unngikk revolusjon.
Demokratiet på vektskålen
Ja, en god balanse, men en balanse som hele tiden må voktes. Det skjer ikke når merkelapper som «laksebaroner», «velferdsprofitører», «skatteflyktninger» og «rikinger» jevnlig brukes til å karikere en bestemt del av befolkningen. Deres vekt på skålen er sammen med «vanlige folk» avgjørende for demokratiet.
Så pass bør vi ha lært av historien.
Kommentar v/ Sverre Meling jr. - daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.