Kommentar: DeepOcean – et eventyr under vann
Slik lyder bokens tittel. Datoen er den 8. april. Jubileet er 25 år. Årstallet er altså 1999. Men vi begynner et par måneder tidligere.
I bilen på veg inn til Kårstø står radioen på. Arne Wathne er med. Også Kåre Johannes Lie. Det blir stille i bilen. De lokale nyhetene presenteres av NRKs nyhetsoppleser i Stavanger:
- Stolt Comex Seaway flytter fra Haugesund til Stavanger.
De skal inn til Statoil for å presentere planene om etableringen av et nytt subsea-selskap. Nå blir det klart at deres tidligere arbeidsgiver skal ut av lokalene på Stoltenberg, men langt viktigere er at mye survey-kompetanse blir tilgjengelig. Hele miljøet på Stoltenberg vil ikke flytte til Stavanger, eller begynne en pendlertilværelse over Boknafjorden. Der og da bestemmer de seg. Det som skal komme til å bli DeepOcean skal også tilby survey-tjenester, sammen med ROV-tjenester for øvrig. Dette skal Statoil få vite. Samme dag. I møtet de har avtalt.
Så tilfeldig er verden. Så mye er avhengig av flaks. Å være der på det rette tidspunktet. Det er nesten som vi kan avslutte historien om DeepOcean her, men det kan vi selvsagt ikke. Den er nettopp begynt, og vi har ikke engang begynt med begynnelsen.
Og dette er viktig å merke seg. Begynnelsen! Fordi alt for mange tror at begynnelsen var at Stolt flyttet til Stavanger. Slik var det ikke!
Nei, slik var det ikke, men akkurat nå kan vi ikke hefte oss videre ved dette. Akkurat nå må vi heller prøve å få tak på hvilket selskap som egentlig var i sin spede begynnelse for 25 år siden. Som til sammen fem gründere stod bak; Kåre Johanne Lie, Arne Wathne, Gerhard Skåleskog, Jostein Alendal og Per Arne Strømø.
DeepOcean – et eventyr under vann.
Langt ute i havet er vannet så blått som bladene på den vakreste kornblomst og så klart som det reneste glass. Men det er meget dypt, dypere enn noe ankertau når. En måtte stille mange kirketårn ovenpå hverandre for å rekke fra bunnen og opp over vannet.
Slik setter H. C. Andersen ord på eventyret under vann, men dybdene i fortellingen om DeepOcean rekker lenger enn til den lille havfruens forunderlige verden i havdypet. Disse dybdene innbyr til refleksjon rundt hva DeepOcean egentlig var og fortsatt er. Riktignok kan sikkert alle være enige i at en omsetningsvekst gjennom et kvart århundre fra noen få millioner til nær seks milliarder, og en sysselsettingsvekst fra et titalls til nær 1.300 medarbeidere, i seg selv er et eventyr, men vi må spørre:
Hvordan kunne noe slikt lykkes? Hvordan ble et slikt eventyr til, og hvor ligger forutsetningene for at det skal fortsette?
Jeg har bare skrevet en bok om DeepOcean. Lest hva andre har skrevet, hva DeepOcean har skrevet om seg selv, i årsberetninger og pressmeldinger, og snakket med mange som har arbeidet i selskapet, hvorpå min fortelling er blitt til.
Min fortelling!
Jeg har ikke noe fasitsvar. Nei, slett ikke, men fortellingen leder like fullt entydig frem mot dagens kjerneverdier:
Attitude, courage og teamwork.
Forkortet ACT. Handling, «can do», stå-på-vilje, evnen til å snu seg raskt rundt, men like mye holdninger, mot og lagarbeid. Et ønske om å bygge noe. Et ønske om å gjøre det i åpenhet, hvor ingen skal måtte kjenne på andres fordømmelse i fellesskapets søken frem mot den beste løsningen. Et ønske om å dele, vinne nettopp den kontrakten, ta DeepOcean videre.
Sammen!
Året da DeepOcean ble til var Kjell Magne Bondevik statsminister i Norge. Bill Clinton var president i USA, og Lewinsky-saken overskygget amerikansk politikk. Senatet hadde saken til behandling i januar og februar dette året. I Haugesund var Finn Martin Vallersnes ordfører, og oljeprisen hadde i noen måneder før registeringen av DeepOcean i Brønnøysund den 8. april vært nede i 10 dollar fatet.
Siden kom finanskrisen. Siden kom etterspørselsboom i offshoremarkedene. Siden kom offshorekrisen. Siden kom pandemien. Siden kom ny etterspørselsboom.
Noen ville ha føyd til, … at etter Bondevik kom Stoltenberg, deretter Solberg, deretter Støre.
De ville ha hatt et poeng, for DeepOcean sin 25-årige historie handler ikke bare om oppturer og nedturer, riktignok mest det første, men også om demokrati.
Demokrati?
Ja, også demokrati, men ikke bare demokrati. Demokrati og kompetanse! En bedriftskultur bygget på medansvar, innflytelse og kunnskap! Dessuten klyngetenkning!
De fem gründerne bak DeepOcean var medeiere i selskapet. Samlet satt de den første tiden på en tredjedel av aksjene. Kompetansen sin hadde de, litt forenklet sagt, fra Stolt og fra århundrer med maritim næringsvirksomhet på Haugalandet.
Hvem var så de øvrige eierne i disse første årene? De som faktisk gjorde DeepOcean mulig. Det var to lokale rederier. Solstad Offshore og Østensjø Rederi eide en tredjedel hver. Slik er det ikke i dag, men klyngetenkningen lever i beste velgående. Bak dagens Remota og USV, det siste i teknologiutvikling, et skritt i det grønne skiftet, står, ja nettopp, DeepOcean, Solstad og Østensjø.
Også nye medarbeidere ble i de første årene tilbudt eierskap gjennom opsjonsprogrammer. I desember 2005 ble det børsnotering. Senere kom et oppkjøpsforsøk fra DOF og en full overtakelse fra Trico Marine. Da finanskrisen rev grunnlaget under sistnevntes eierskap, kom obligasjonseierne inn, og i 2016, midt under offshorekrisen, nåværende eier, Triton.
Men uavhengig av eierskapet har hele tiden filosofien vært å holde på den unike bedriftskulturen. Tuftet på medarbeidernes kompetanse og evne til å snu seg raskt rundt, gripe mulighetene og løfte i flokk. Hvorfor ofrer de seg? Fordi de opplever å være en del av noe større enn dem selv. Noe de vil bruke tiden sin på. Selvsagt for betaling, men slett ikke bare dette!
Det første jeg kjente på da jeg begynte å skrive om DeepOcean, var at det ville bli viktig å beskrive denne særegne bedriftskulturen, men dette ble også det vanskeligste. Det er lettere å skrive om harde fakta, slik som oppkjøp, fusjoner, børsnotering, aksjekurser, nye skip, finans og regnskapstall. Mennesker er så mye vanskeligere å begripe.
For å bøte på dette, ba jeg Øyvind Mikaelsen om hjelp. Han var i Stolt Comex Seaway da DeepOcean oppstod som en konkurrent. Han fulgte DeepOcean fra sidelinjen helt frem til han selv ble tilbudt stillingen som toppsjef med tiltredelse den 1. mai 2018.
Hva var det han hadde sett? Hva hadde han skjønt?
- Fra vår spede begynnelse til dagens suksesser har hvert kapittel vært preget av entreprenørskap, fellesskap, engasjement og viljen til å vokse sammen. Denne jubileumsboken er ikke bare en feiring av tall og prestasjoner, men en hyllest til de menneskene som har gjort alt dette mulig - våre grunnleggere som våget, våre unike ansatte med sine «can do» egenskaper, våre partnere, og ikke minst, våre lojale støttespillere, skriver Øyvind i forordet.
Demokratiet sies ofte å være truet i dag. Både ute og hjemme. Da har det en verdi også i et større perspektiv som selskap å bygge en bedriftskultur som inkluderer. En kultur som gjør at medarbeiderne opplever å ta del i noe større enn seg selv. Ja, det handler om demokratiet i stort, men også om klimakrise og tiltak for å lykkes med det grønne skiftet. DeepOcean har som målsetting å kutte 45 prosent av klimautslippene innen 2030 og operere utslippsfritt i 2040.
Denne erkjennelsen av å være en del av noe større enn seg selv, av betydningen av en god bedriftskultur, kompetanse, klyngetenkning og DeepOceans plass i et større bilde, tror jeg i bunn og grunn har gjort at DeepOcean er blitt til et eventyr under vann, og denne erkjennelsen tror jeg er DeepOceans største verdi å bygge fremtiden på.
Derfor blir det ikke noe «snipp, snapp, snute» i dette eventyret, men en fortsettelse.
Eller som H. C. Andersen har sagt det i «Den lille havfrue»:
Om tre hundre år svever vi slik, helt inn i Guds rike!
«Vi skal komme dit før», var det en som hvisket.
Kommentar v/ Sverre Meling jr. - daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland