Kommentar: «Baugen» - krigsseilerne til ære!

Etter mange års dugnadsarbeid bak krigsseilermonumentet «Baugen» i Skudeneshavn, er endelig initiativet brakt i havn med en høytidelig åpning den 6. juli. Blant støttespillerne har vært rederinæringen.

Flaggborg ved åpningen av Krigsseilermonumentet «Baugen» i Skudeneshavn den 6. juli. Foto: John Phillip EikCaffery og Aasta Eik-Nes på vegne av Krigsseilermonumentet «Baugen».

Det skulle bare mangle!

Mens rederne for det meste gikk rundt og tvinnet tommeltotter under andre verdenskrig, seilte sjøfolkene for land og folk, og for Norges allierte.

Annerledes kunne det ikke være, men sjøfolkenes innsats under krigen kommer til å stå som en søyle i norsk historie, hva angår krigsinnsats, kun å sammenligne med den norske motstandsbevegelsen hjemme, og styrkene våre ute.

Det tok tid før det norske storsamfunnet forstod hva krigsseilernes innsats faktisk hadde bestått i, men denne manglende forståelsen er nå langt på vei et tilbakelagt stadium, blant annet takket være NRK-journalist Magne Misje fra Skudeneshavn sitt arbeid med serien «Evig heder», som ble vist i 1995, og Leif M. Bjørkelund fra Tysvær sitt mangeårig arbeid for å gjøre mange krigsseileres historier kjent.

Krigsseilermonumentet «Baugen» vil forhåpentligvis bidra til at betydningen av innsatsen heller aldri blir glemt!

At «Baugen» fant sin endelige plassering i Skudeneshavn etter at Haugesund også hadde vært inne i bildet, er helt greit. Et av landets ledende rederier i utviklingen av norsk maritim kompetanse ligger her, Magne Misje er allerede nevnt, og for den som ikke har vært i «Parken» ved enden av Søragadå, er det bare å legge turen innom for i ærbødighet å minnes alle dem fra Skudeneshavn som falt for sitt land i krigsårene. «Baugen» forsterker budskapet fra monumentet i «Parken», og det er krigsseilerne fra hele Norge, og alle de utenlandske sjøfolkene på norske skip under andre verdenskrig, vel verdt!

Heldigvis kom de fleste hjem, om enn merket for livet.

Det er kanskje ikke passende å bli politisk i en tekst som minnes krigsseilerne, men de måtte selv kjempe en politisk kamp i etterkrigsårene for å vinne den forståelsen jeg allerede har vært inne på, og når regjeringen i vår har lagt frem forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven hvor sjøfolkenes erfaringer fra krigen i svært begrenset grad utgjør en del av refleksjonsgrunnlaget til tross for at sjøfolkene på ny kan komme til å spille en avgjørende rolle for totalforsvaret vårt, er det kanskje likevel på sin plass?

Det er kanskje heller ikke passende å nevne at Haugesund Rederiforening, Solstad Shipping og Knutsen OAS har bidratt med betydelige beløp foruten at både Norges Rederiforbund og Den Norske Krigsforsikring for Skip også har bidratt? Jeg gjør det likevel i stolthet over at næringen har fått lov til å bidra til dette og i takknemlighet over at Rogaland Fylkeskommune gikk inn som største bidragsyter med blant andre Karmøy kommune godt representert på giverlisten, men samtidig slik at initiativtakerne bak monumentet, herunder Kai Lervik som satte det hele i gang, og de som ellers har beveget det frem, også fortjener stor takknemlighet.

Den største takknemlighet fortjener uansett krigsseilerne.

Krigsseilermonumentet «Baugen» er dem til ære!

Kommentar v/ Sverre Meling jr., daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.