Kommentar: 40 år siden oppstart på Kårstø – fortsettelse følger!
Europas største prosessanlegg i sitt slag startet opp i 1985 etter at vedtaket om ilandføring av gass fra Statfjord var fattet i Stortinget den 10. juni 1981. Det er mer enn en kuriositet at vi i 2025 kan markere de 40 årene som har gått siden oppstarten på Kårstø parallelt med 200 års jubileet for den norske utvandringen til USA.
Prosessanlegget på Kårstø idag.
En ting er at utvandringens far, Cleng Peerson, vokste opp på gården Hesthammar på Kårstø. I 1821 dro han til USA for å undersøke mulighetene for norsk emigrasjon, altså 200 år før ilandføringsvedtaket, og i 1825 tok han imot «Restauration» med 53 nordmenn om bord, altså 200 år før oppstarten av prosessanlegget på Kårstø.
En annen ting er at Kleng Pederson, som han gikk for i Norge, kom fra fattigslige kår. Det gjorde også Tysvær kommune da stortingsvedtaket som ikke bare skulle endre kommunens fremtid, men hele regionens fremtid, ble fattet i Stortinget denne forsommerdagen i 1981. Da den første gassflammen ble tent på Kårstø den 25. juli 1985, var det blitt investert 5,3 milliarder kroner hvorav lokale leveranser fra bedrifter på Haugalandet var verdt en milliard kroner. Dette ifølge Thomas Førdes utmerkede bok «Da gassen kom til Norge». De store leveransene fra lokale bedrifter til videreutviklingen av Kårstø har bare fortsatt opp til denne dag.
For ikke å glemme at Tysvær kommune i 2024 mottok 175 millioner kroner i eiendomsskatt fra Kårstø. Eller at vegutbyggingen fra Aksdal til Arsvågen henger tett sammen med at prosessanlegget ble lagt i vår region.
Men det viktigste av alt når vi sammenligner Kårstøs 40 år i drift med utvandringen til USA, er det entreprenørskapet og den tiltakslysten som ligger bak begge fortellingene. Allerede i 1967 ble det fattet vedtak i Tysvær om å legge Kårstø ut som industriområde, men vegen ble lang før det ble noe mer ut av det. Ingen nevnt, ingen glemt heter det, men tysværordførerne John Tveit og Mandrup Hovland tør nevnes som viktige spillere i kampen som skulle ende med en spektakulær seier. Prosessanlegget kunne fort ha havnet på Mongstad.
Hva utvandrerne angår, er ingen i tvil om at de søkte bedre livskår, og at det krevde styrke og mot å stå løpet ut. Mange ble kronet med seier, men som i alle livets anliggender, var det også mange som tapte. Selv om flere av de norske utvandrerne kom til å inngå i et amerikansk koloniseringsprosjekt, står det samlet sett likevel respekt av hva de skapte.
Verden må aldri tegnes i svart og hvitt.
Det gjelder også fremtiden. For at Kårstø skal gi verdiskaping til regionen vår også mange år fremover i tid, må tilførslene av gass til anlegget sikres parallelt med grønne omstillingstiltak. Da var det bekymringsfullt å høre under Egil Severeide sin møteserie «Milepæler» da turen var kommet til etableringen av Kårstø, at oppmerksomheten på Haugalandet rundt betingelsene for prosessanleggets fortsatte eksistens synes liten. Men vi fikk også vite at en delegasjon fra Haugalandet med blant andre Haugaland Vekst på laget, og med tysværordfører Monika Lindanger i spissen, reiser til Barentshavkonferansen i slutten av mars for nettopp å sikre gassleveranser til Kårstø.
Det er noe fint med dette å reise ut for å sikre seg og sine egne gode levekår. Med utvandrerjubileet og Kårstø-jubileet som bakteppe, og i visshet om at tiltakslysten på Haugalandet når det kommer til stykket slett ikke er død, ønsker vi delegasjonen til Barentshavkonferansen lykke til!
Kommentar v/ Sverre Meling, daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland