Karmsund Havn på vei fra IKS til aksjeselskap

Prosessen med politiske vedtak i eierkommunene går nå sin gang. En av de viktigste infrastrukturtiltakene i regionen med røtter tilbake på 1850-tallet, kan få en ny organisasjonsform. Alt for å fremme videre vekst.

Illustrasjonsfoto: Fra åpningen av Haugesund Cargo terminals på Husøy i 2019.

Fra IKS til AS

Formannskapet i Haugesund vedtok den 16. oktober enstemmig i sin innstilling til bystyret at de deler av virksomheten til Karmsund Havn som ikke omfattes av havne- og farvannsloven, det vil si all kommersiell aktivitet, skal legges i et aksjeselskap. Myndighetsutøvelsen iht. havne- og farvannsloven legges i et nytt interkommunalt selskap.

Sammen med Karmøy kommune er Haugesund kommune største eier i nåværende Karmsund Havn IKS, hver med 38,46 prosent. Formannskapet i Karmøy kommune behandler saken den 21. oktober, og den behandles tilsvarende i alle eierkommunene:

• Haugesund 38,46 %

• Karmøy 38,46 %

• Bømlo 7,69 %

• Tysvær 7,69%

• Sveio 3,85 %

• Bokn 3,85 %

Kommunedirektørene fremmer likelydende forslag til vedtak i alle eierkommunene.

I sitt saksfremlegg skriver kommunedirektøren i Haugesund at Karmsund Havn IKS har opplevd en stadig sterkere etterspørsel i den kommersielle driften og sett økende behov for utvikling av havnen.

- Hvis selskapet skal bidra til regionens målsetting om verdiskapning og arbeidsplassvekst minst tilsvarende landsgjennomsnittet, må selskapet foreta investeringer i havneutvikling som møter etterspørselen i markedet, skriver Ole Bernt Thorbjørnsen.

Han viser til at den tydeligste fordelen ved å endre selskapsform fra IKS til AS, er at selskapet får mulighet til å økt finansiell fleksibilitet, økonomiske vekst, attraktivitet for eksterne investorer og kreditorer, samtidig som eierens økonomiske risiko reduseres.

- I tillegg forventes det i nær framtid at EØS vil kreve at kommersiell havnedrift skilles fra offentlig havneforvaltning. Dette krever omdannelse av dagens IKS til et nytt aksjeselskap, skriver Thorbjørnsen.

Haugesundet og Smedasundet har vært en del av havnen siden 1855.

Ladestedsrettigheter og lovgrunnlaget for havneutvikling

Ifølge lov av 24. juli 1827 angående havne- og ringvesenet, skulle det i kjøpsteder være en havnekommisjon. Som en del av organiseringen av ladestedet Haugesund, etter at loven om dette var blitt sanksjonert på Stockholm slott den 26. august 1854, ble det ved en kongelig resolusjon den 15. oktober 1855 bestemt at også Haugesund skulle ha en egen havnekommisjon. Året etter ble Ludolf Eide ansatt som havnefogd, og i 1857 fikk byen sitt første havnereglement. Havnevesenet var et kombinert kommune- og statsanliggende, men hadde sin egen økonomi, sitt eget regnskap og sin egen kasserer.

Organiseringen av Haugesund havn var en del av den større organiseringen av den kommunale forvaltningen i det nye ladestedet. Den første offentlige kaien kom i 1860 da Torgalmenningen og Fløttmannsbryggen på Risøy ble anlagt.

Skudeneshavn fikk sine ladestedsrettigheter tre år etter Haugesund. Det er ikke lang tid, men grunnlaget for søknaden og tildelingen av rettighetene var det samme, nemlig vårsilda. Som for Haugesund sitt vedkommende, innebar ladestedsrettighetene først og fremst anledningen til tollutklarering av sild for eksport. Og som for Haugesund, la dette grunnlaget for havneutvikling også i Skudeneshavn. I 1866 fikk også Kopervik sine ladestedsrettigheter.

Senere havnelover som har lagt føringer for utviklingen, er fra 1894, 1933, 1984 og 2020.

Historisk utsyn over havnen i Skudeneshavn.

Etableringen av Karmsund Havn IKS i 1992

I mange år var Haugesund som by førende på Haugalandet. Her var mest handel, skipsfart og industri. Byen hadde de tyngste økonomiske interessene knyttet til utviklingen av infrastruktur, det være seg havn, jernbane, veg og flyplass. De politiske initiativene i så måte kom som regel fra Haugesund. Det gjorde også pengene som skulle til for å lykkes.

Dette endres fra 1960-årene og utover. Etableringen av aluminiumsproduksjon på Karmøy på 60-tallet og etableringen av Kårstø med ilandføringen av gass på 80-tallet, er slående uttrykk for dette. Førstnevnte industrietablering ledet til sammenslåingen av sju kommuner til Karmøy kommune i 1965. Det var behov for å løfte i flokk.

Lenge ble det snakket om at Haugesund og Karmøy også måtte samle seg, i alle fall når det gjaldt havneutviklingen. Det var imidlertid ikke så lett å få til. Striden stod om hvilke kaier som skulle være med, representasjonen i styrende organer og ansvaret for opparbeidet gjeld. En del havneavsnitt var ulønnsomme. Flere av disse lå i Karmøy, som ville ha dem inn i havnesamarbeidet, mens Haugesund var uenig i dette. På den annen side var det Haugesund Havnevesen som satt med gjelden, mens havnene i Karmøy var gjeldfrie. Til dette argumenterte Haugesund med at havneavsnittene under eget havnevesen var i stand til å betjene gjelden, mens ulønnsomme kaier ikke var det. Til spørsmålet om representasjonen i styrende organer la Haugesund gjelden på vektskålen. Kommunen var villig til å ta ansvaret for gjelden selv mot at Haugesund fikk flertall i havnestyret. Det sa Karmøy nei til.

Det endte med «mekling» hvor John Erik Hagen i Kystverket trådte inn som «meklingsmann». Slik ble Karmsund Interkommunale havnevesen en realitet fra den 1. januar 1992. Fra år 2000 kom også Sveio, Bømlo, Tysvær og Bokn med.

Arkivfoto: John Erik Hagen er i dag styreleder i Karmsund Havn IKS

(Tekst SMe)