Kommentar: En anerkjennelse til Siri Christiansen

Redervilla eller ikke. Et hus er det i alle fall. Siri Christiansen ble som kvinne i 1850- og 60-årene ikke regnet med blant byens skipsredere.

Sirihuset i Kronå i Haugesund. I området foreligger omfattende utbyggingsplaner.

Hun var like fullt midtpunktet i den unge byens kapitalistiske vev og «alle» kjøpmenns og rederes mor.

Etter at mannen, Christian Christiansen d.e., døde i 1853 bodde Siri i det som fortsatt kalles «Sirihuset» i Kronå i Haugesund. Sønnen, Christian Christiansen d.y., overtok foreldrenes hus like nord for dette, det som i dag har adresse Møllerveien 28.

I 1855, altså året etter at Haugesund fikk sine ladestedsrettigheter, hadde byen 244 fastboende skatteytere av 1066 innbyggere. Sju av disse skatteyterne, eller 3 prosent av det samlede antallet skatteytere, kontrollerte 44 prosent av den samlede formuen. Disse sju skatteyterne utgjorde 6,5 promille av den samlede befolkningen. Og Siri Christiansen var blant disse sju mest formuende.

Kanskje har vi glemt henne fordi hun «bare» var kvinne, eller «bare» var enke. Det tjener eventuelt byen lite til ære.

Men ikke nok med det. Hennes to sønner, Ole Michael Christiansen og Christian Christiansen d.y., var også blant disse sju mest formuende, og da må det vel være nok?

Nei, en vev har flere tråder enn som så.

Jens og John Thomassen arvet Risøy etter sin far i 1835 og tok senere navnet Risøen. Som jordeiere i den fremvoksende byen ved sundet, hadde de det aller beste utgangspunktet for å kunne forvalte sitt pund til fordel for seg selv og kommende generasjoner. Jens Risøen gjorde da også dette, blant annet ved å gifte seg med datteren til Christian Christiansen d.e. og hustru Siri. Slik ble han svoger av de to mektige sildesalterne og eksportørene Ole Michael og Christian d.y.

Vi kunne ha fortsatt nærmest i det uendelige. Hans Jacob Kyvik kom til Haugesund fra Stord og Dominicus Nagell fra Skjold. De giftet seg i 1866 begge med hver sin datter av Jens Risøen med hustru, født Christiansen, eller med hvert sitt barnebarn av Siri Christiansen. Hans Jacob Kyvik etablerte samme året som han giftet seg inn i dette familiedynastiet, det som i dag er byens eldste forretningsforetak, Kyvik & Co. Dominicus Nagell etablerte sildehandel og rederivirksomhet.

Eller vi kunne ha sagt at alle de sju skatteyterne som kontrollerte 44 prosent av all formue i Haugesund i 1855 tilhørte en gruppe av familier med slektskapsbånd seg imellom. Vi kunne ha kalt dem nettverket Møller-Christiansen-Røthing-Jacobsen. Vi kunne ha kalt dem så mye rart. Det er akkurat som i dag. Kjennskap og vennskap. Og la oss i en liten parentes lære av historien. Digitaliseringen kan komme til å gjøre det enda vanskeligere for nykommere å komme inn. Det holder ikke med et møte på teams.

Så tilbake igjen i tid. Trådene samler seg i ett hus. Inn mot en person. Det behøver ikke å være Siri Christiansen. Sønnen Ole Michael, skipsreder og sildesalter også han, bygde byens første partrisiervilla. Opp den bratte bakken i Møllerveien like nord for moren og farens hus. I dag Strandgata 219. Hans svigersønn igjen, Ferdinand Jacobsen, bygde like sør for svigerfar, det som i dag er Strandgata 216. Ha meg unnskyldt kjønnsdiskrimineringen. Bodde de alene, disse mennene? Vel, i de gamle kildene står kun mennene oppført som byggherrer. Nettopp, ... byggherrer.

Og Dominicus Nagell bygde opp bakken, like sør for svigermor Siri. For da var hennes mann død, og hun trer frem som et selvstendig individ.

Nettopp av denne grunn velger vi å la Siri Christiansen være edderkoppen i den kapitalistiske veven. Det er på tide at en kvinne gis en slik rolle i sjøfartsbyen Haugesund. Hun satt der i Siri-huset frem til sin døde i 1869, og hun vugget selv barnet, kjøpmennenes, skipsredernes og sildeeksportørenes by. Midt i det som er blitt kalt byens vugge.

Det er på tide å gi henne anerkjennelse for dette.

(Tekst og foto: Sverre Meling jr.)