En historisk 120-års hilsen til Wärtsilä Norge
Wärtsilä sin virksomhet på Rubbestadneset feiret den 1. desember 120 år. Maritimt Forum hilser ved å dra gjennom virksomhetens første tjue år. Og litt til.
Hans-Petter Nesse (t.v.) leder Wärtsilä Norge. Jan Villy Folgerø er styreleder i Veteranlaget Wichmann-Wärtsilä. Foto Peter Tubaas Vestland Media / Wärtsilä.Danskene først ute
Danskene var først ute med motorproduksjon i Norge. For dem var Norge et interessant marked, og de etablerte filialer av egne motorfabrikker, men parallelt med dette ble det også tatt norske initiativ.
Haldor Haldorsen
De første norskbygde båtmotorene kan tidfestes til 1902 og 1903. Blant dem som var først ute, var en ung mann på Rubbestadneset. Haldor Haldorsen hadde bakgrunn fra arbeidet i farens smie foruten at Rubbestadneset lå lagelig til ved skipsleden slik at det hendte at et par av de nye motorbåtene som var i landet, kom innom. Samtidig var Haldor Haldorsen smertelig klar over hvor mye slit som var forbundet med å ta seg frem på sjøen for egen kraft. I smien på Rubbestadneset laget de kjerrehjul. Disse måtte transporteres til kundene fra Folderøyhamn hvor den nærmeste dampskipsekspedisjonen lå. Haldor var med og rodde kjerrehjulene dit. Det var en halvtimes tur, men motvinden og strømmen kunne være strid, og det skjedde at de ikke rakk frem i tide.
Eit fælande slit mange gånger,
skrev faren til Haldor, Martines Haldorsen, ved en anledning. Selv om han oppmuntret sønnen når denne tok til med å lage sin egen motor, måtte Haldor gjøre jobben utenfor den ordinære arbeidstiden i smien. Denne gikk fra halv åtte om morgenen til ni eller ti om kvelden.
Etter den tid kunne eg taka til med motoren min, og ikkje sjeldan dreiv eg på til 12 og 1 om natti,
skrev Haldor. Men så, på vårparten i 1903, kom den store dagen. Haldor Haldorsen har fortalt at det å slå svinghjulet rundt første gangen, var noe av det mest spenningsmettede han noen gang hadde opplevd. Motoren startet. Den unge bømlingen hadde bygget sin første totakts glødehodemotor. Med dette var grunnlaget lagt for et maritimt industrieventyr på Bømlo.
M. Haldorsen & Søn Motorfabrikk
I 1905 ble smien til Martines Haldorsen til M. Haldorsen & Søn Motorfabrikk. Far og sønn tok hver sin eierhalvdel. På folkemunne ble motoren fabrikken produserte kalt Rubb eller Rubben, men ganske raskt ble Wichmann det offisielle navnet. Dette var et navn i Haldorsen-slekten. Henrich Wichmann var en tysk skipper som kom til Norge i 1690-årene. I 1711 slo han seg ned i Fitjar og ble stamfaren for mange etterkommere.
I 1914 var M. Haldorsen & Søn Motorfabrikk kommet opp i en produksjon av 67 motorer på til sammen 918 hestekrefter og var på vei til å bli blant de største produsentene i Norge.
Norsk motorproduksjon
Motorindustrien kom til å bli ganske omfattende i Norge. På den første større motorutstillingen i landet, avholdt i Bergen i 1907, dominerte danske og svenske produsenter fullstendig, men når vi kommer til 1920-årene, har situasjonen endret seg. I norske fiskefartøyer var det i 1922 installert motorer fra ikke mindre enn til sammen 200 produsenter, og om lag 180 av disse var norske. Blant disse var det svært mange små, men på listen over de motorfabrikantene som hadde levert hundre eller flere motorer til fiskeflåten ved utgangen av 1921, finner vi foruten M. Haldorsen & Søn også en fabrikk i Haugesund. Dette var A/S motoren Populær. Fabrikken på Rubbestadneset hadde levert 600 motorer, mens den i Haugesund hadde levert 336. Størst var A/S Motoren Rap i Kristiania med 1.515 leverte motorer. Alle disse fabrikkene drev fabrikkmessig, noe som selvsagt også kan utledes av betegnelsen. Til de mange små produsentene må regnes en rekke virksomheter av mer håndverksmessig art. Ikke sjelden ble slike startet av arbeidere som hadde lært faget i en større motorfabrikk og som tok til for seg selv med både reparasjon og småskala produksjon. Både i Sunnhordland og på Haugalandet fantes det slike motorverksteder.
Hordaland og Rogaland
Opplysningene om antallet motorer i fiskeflåten er hentet fra det såkalte Merkeregisteret. Meldingsplikten til dette registeret trådte i kraft høsten 1920. Man skulle ha beskjed om en rekke forhold knyttet til fartøyet, men registeret omfattet ikke handelsflåten, og motorer som ble levert til andre formål enn som fremdriftsmiddel i båter, ble selvsagt heller ikke registrert. I boken sin om motorfabrikken på Rubbestadneset sine første hundre år, oppgir Nils Kolle at det ble produsert om lag 200 Wichmann-motorer frem til 1921 som ikke ble installert i fiskebåter, men som gikk til for eksempel skyssbåter og fraktefartøy, eller ble brukt som stasjonærmaskiner i ulike verksteder. Av Merkeregisteret kan man for øvrig lese at M. Haldorsen & Søn sitt primærmarked helt klart var Hordaland, men med leveranser til Rogaland som en klar nummer to. Kunnskapen om en motor spredte seg i nærområdet samtidig som det var gunstig for kjøperen med nærhet til service og reparasjon.
Wichmann
Fra 1951 kom M. Haldorsen & Søn Motorfabrikk til å hete Wichmann etter motorens navn fra tidligere. Wärtsilä kom inn som eier i 1986, og Wichmann ble da en del av det globale, finske konsernet.
Tekst SMe. Kilde: Gud alene vet hvor den smed ender, Nils Kolle 2003.