Bokanmeldelse: “Makten og æren” - i Tønsbergs rederadel

Henrik H. Langeland har kommet med ny bok. Han kommer også til Haugesundkonferansen under den maritime uken i september. Vi er på sporet av den tapte tid.

“Makten og æren” er utgitt på Cappelen Damm. Illustrasjon Cappelen Damm - bokomslag.

Det var Marcel Proust som skrev den store romansyklusen «På sporet av den tapte tid», og Langeland har en doktorgrad på arbeidet til den store, franske forfatteren. Men utover at Proust skildrer det franske aristokratiets forfall fra 1890-årene til slutten av den første verdenskrig og at erindringen for ham fremstår som det egentligste, er det ikke så mange likhetspunkter mellom «På sporet av den tapte tid» og Langelands «Makten og æren».

Sistnevnte er nemlig lettlest.

Og til tross for at Henrik H. Langeland altså har en doktorgrad i litteraturvitenskap, har han også greie på økonomi. Dessuten faktisk også shipping. Ikke minst skipsfartshistorie.

For det er ingen tvil om hvilken rederfamilie som har inspirert Langeland til å skrive sin siste bok. Det er Wilhelmsen-familien med skipsfartsrøtter tilbake til 1861 da Morten Wilhelm Wilhelmsen startet sin forretningsvirksomhet i nettopp Tønsberg.

Så skal Langeland få stå for diktningen. Med sitt reder- og godseiermiljø i Tønsberg fra 1908 til 1918. Med alle sine intriger. På alle måter medrivende, slik at det blir vanskelig å legge boken fra seg. En gang ble skipsrederne sett på som Norges adel. Langeland tar oss tilbake dit, på sporet av den tapte tid, inn i en verden hvor erindringen blir viktigere enn den faktiske virkeligheten. Tross alt er det vi selv som skaper våre egne bilder av fortiden. Hos Langeland mangler det ikke på det pompøse bildematerialet. Det ekstravagante. En landauer med egen kusk her. En Buick Master Six med sjåfør der.

Og gjenkjennelsen dukker frem i bevisstheten. Hvilke intriger utspilte seg ikke samtidig i redermiljøet i Haugesund? Og var ikke mange både reder og godseier også her hjemme i denne tiden? Med T. H. Skogland og hans Hemmingstad. Med H. M. Wrangell og hans Ask gods på Østlandet. Og for den saks skyld med Knut Knutsen OAS og hans Vibrandsøy. Var det dessuten ikke slik at da Botholf Stolt-Nielsen ble innvalgt på Stortinget i 1919, kjøpte han seg villa bak slottet og lot seg kjøre til Stortinget i hesteekvipasje?

Jo, subjektive bilder av fortiden i våre egne hoder til tross; Henrik H. Langeland kan være inne på noe.

Så er det dessuten noen artigheter i boken, selvsagt avhengig av hvilket ståsted man har. For eksempel at hovedpersonen, skipsreder Herman Severin Lauritzen betrakter Rederforbundet som en «trangsynt bridgeklubb». Eller dette ABCDEF-prinsippet;

“Å besitte cah er et utmerket forretningsprinsipp”, eller “At Besitte Contanter Det Er Finessen”.

Vel, den greien med Rederforbundet får i det minste utdypes på Haugesundkonferansen. Det har seg nå en gang slik at dagens Rederiforbund er representert i programkomiteen.

Ellers synes det som om ikke bare Marcel Proust ligger i bunn for forfatteren av «Makten og æren», men kanskje også Alexander Dumas? Herr skipsreder Lauritsen sin personlige historie minner mye om greven av Monte Cristos. Med kjærlighet og hevn som avgjørende ledemotiv.

«Makten og æren» heter altså boken. Som barn opplever Herman Severin Lauritsen at faren dør, og i begravelsen tenker han på mannen i kisten når presten leser «Fader vår». Ikke på Gud i himmelen, … for å være overtydelig.

– Jeg tok det for gitt at presten mente det var fars vilje som skulle skje i himmelen og på jorden. Ja, at riket stadig var fars, og makten og æren i evighet, sier Herman på attenårsdagen lenge etter.

Ser man det. Kanskje noen så vel i redermiljøet som i andre miljøer, kan kjenne seg igjen i dette? I alle fall om man tenker hundre år tilbake i tid.

For det er altså dit Henrik H. Langeland tar oss med. På en måte som gjør at vi blir ved å vente i spenning på oppfølgeren.

Henrik H. Langeland. Foto Svein Finneide / Cappelen Damm.

Bokanmeldelse v/ Sverre Meling jr. - dagløig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.