Behov for å styrke konkurransekraften til norsk maritim kompetanse
Dagens reviderte nasjonalbudsjett var en gylden anledning til å styrke konkurransekraften til norsk maritim kompetanse. Dessverre lar styrkingen av nettolønnsordningen vente på seg, og som følge av et lavere antall sjøfolk i ordningen, blir nettolønnsordningen kuttet med 44 millioner kroner.
- Det er ikke noe stor dramatikk i kuttet på 44 millioner kroner, men de frigjorte midlene kunne heller blitt brukt til å styrke ordningen heller enn å dekke inn økte kostnader andre steder i budsjettet, sier daglig leder i Maritimt Forum, John Anders Lindtveit Røse.
Nå er forventningene økt til statsbudsjettet for 2025, som er siste mulighet regjeringen har til å følge opp forpliktelsene sine i Hurdalsplattformen om en styrking av konkurransekraften til norske sjøfolk.
Fjerner ekstra arbeidsgiveravgift fra 2025
Maritimt Forum har, siden den ekstra arbeidsgiveravgiften ble innført fra 2023, jobbet for å fjerne denne. Skatten har en uheldig effekt på konkurransekraften til høykompetansearbeidsplasser, noe som treffer maritim næring hardt.
- Det er positivt at regjeringen følger opp sine egne forpliktelser om at den ekstra arbeidsgiveravgiften skulle være midlertidig. Avgiften har vært krevende for en rekke maritime bedrifter, og det er flott at denne nå fjernes, sier Røse.
Forsvarssektoren styrkes vesentlig
Det bevilges 7 mrd. kroner til forsvarssektoren i revidert nasjonalbudsjett for å følge opp Langtidsplanen for forsvaret. For maritim næring er det særlig spenning knyttet til tempoet på igangsetting av arbeidet med utviklingen og byggingen av de 28 standardfartøyene som er bebudet i Langtidsplanen. Maritimt Forum etterlyser 60 millioner kroner til forprosjekt for få fremdrift i prosjektet.
- Det å komme i gang raskt er helt avgjørende både for å opprettholde forsvarsevne når de eldre skipene skal fases ut. I tillegg er det helt essensielt for utløse eksportmulighetene nå som våre alliansepartnere ser til Norge når de skal velge konsept for sine nye forsvarsfartøy, sier Røse.
Her følger de mest sentrale endringene i dagens fremlagte Revidert Nasjonalbudsjett for 2024:
Nettolønnsordningen reduseres med 44 millioner kroner. Dette skyldes et lavere anslag på antall sysselsatte sjøfolk i ordningen.
Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2024. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett varslet at den ekstra arbeidsgiveravgiften for inntekter over 850 000 kroner skal fjernes helt fra 1. januar 2025.
Tilskudd til grønn skipsfart. Som følge av lavere utbetalinger i 2024 enn forutsatt, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 26 mill. kroner med tilsvarende økning av tilsagnsfullmakten på posten.
EUs klima- og miljøregelverk. Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner for å øke kapasiteten i Miljødirektoratet til å innlemme og gjennomføre nytt klima- og miljøregelverk gjennom EØS-samarbeidet. Dette er viktig for å bidra til at norsk industri får like konkurransevilkår som industrien ellers i Europa.
CO2 – kvotepliktig sjøfart. Det foreslås at den reduserte satsen for kvotepliktig sjøfart gjennomføres slik at mineralske produkter kan kjøpes med redusert sats fra registrert virksomhet. Den reduserte satsen er ikke trådt i kraft i påvente av avklaring med ESA.
2 mill for å ivareta Nærings- og fiskeridepartementets nye koordinerende rolle for forsyningssikkerhet. Dette skal bidra til at arbeid med forsyningssikkerhet og samfunnssikkerhet blir mer helhetlig, og at tverrsektorielle problemstillinger blir håndtert på en god måte. Ansvaret innebærer blant annet å koordinere arbeidet med å kartlegge svakheter og sårbarheter i dagens forsyningskjeder, og identifisere mulige mangelsituasjoner for viktige varer og tjenester.
Fagskoler, kvalitetsmidler. Regjeringen foreslår 11,5 millioner kroner til tiltak for kvalitetsutvikling i fagskolesektoren. Ti millioner kroner av midlene er en ekstrabevilgning til tilskuddsordningen for utviklingsmidler til fagskolene. 1,5 millioner kroner skal gå til en kartlegging av utdanningstilbud i nettpedagogikk tilpasset fagskolelærere.
Maritim nasjonal ekspert i Europakommisjonen. En nasjonal ekspert er en person som er utlånt fra nasjonale forvaltninger til EUs institusjoner for en avgrenset periode på inntil fire år. Norge har ingen maritim nasjonal ekspert per i dag.
Statsstøtten til Langskip utsettes. Som følge av forsinkelser i CO2-fangstporsjektet på sementfabrikken til Heidelberg Materials i Brevik, utsettes utbetalingen av statsstøtte. Dermed foreslås bevilgningen til Langskip redusert med 900 mill. kroner.
Inntekter fra salg av klimakvoter reduseres med 918 mill kroner. Som følge av høy kronekurs og lavere pris på klimakvoter, reduseres inntektene fra salg av klimakvoter med 918 mill. kroner til totalt 1909 mill. kroner.
Forsvar – materiellinvesteringer. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til materiellinvesteringer med om lag fire milliarder kroner for å forsere anskaffelsen av materiell med stor betydning for norsk forsvarsevne.