Styrke maritim utdanning
Den norske maritime klyngens globale lederposisjon beror på at vi hele tiden ligger i front på utdanning, videreutdanning og kompetanseutvikling. Derfor er det avgjørende at vi har gode utdannings- og forskningsinstitusjoner som gir oss den riktige kompetansen på sjø og land.
Maritime avgangsstudenter høgskole og fagskole. Foto Sverre Meling.Næringen trenger de beste hodene og de dyktigste hendene. Skal vi beholde vår globalt ledende posisjon, må utdanningen være på høyeste nivå i alle ledd fra grunnskole til høyere utdanning.
Vi trenger økt søkelys på realfag og språk, helt fra grunnskolenivå til høyere utdanning og forskning. De praktiske fagene bør styrkes i grunnskolen med kompetansekrav til lærerne på lik linje med andre fag. Utdanningsløp med spennende og næringsrelevant innhold er i seg selv et godt bidrag til rekruttering. Næringen har også et eget ansvar for å gjøre seg attraktiv overfor elever og arbeidssøkende. Dette inkluderer å invitere elever og studenter til egen bedrift, delta på rekrutteringstiltak og stille opplæringsplasser til rådighet.
«Det er behov for en nasjonal strategi for maritime utdanning og forskning som særlig tar for seg betydningen av den økende digitaliseringen.»
Finansieringen av teknologiske og maritime fag må styrkes for at Norge skal henge med i den økende globale konkurransen. Det er behov for en nasjonal strategi for maritime utdanning og forskning som særlig tar for seg betydningen av den økende digitaliseringen. Dette bør ses i sammenheng med en videreføring av MARKOM 2020 under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Digitaliseringen er nå i ferd med å forandre skipsfarten. Den gir store muligheter for teknologiutvikling og verdiskaping i maritim næring. For å lykkes fordrer det at myndigheter, næringsliv og utdanningssektoren satser på den digitale kompetanse som næringslivet i økende grad vil etterspørre.
Økende automatisering krever høyere kompetanse for mannskapet i alle ledd. Norge er ledende i utviklingen av autonome skip. I tillegg har vi verdensledende kompetanse hos våre sjøfolk, rederier, ingeniører og myndigheter. Vi har alle forutsetninger for at Norge fortsatt skal være ledende i den pågående teknologirevolusjonen innen skipsfarten.
I en tid der kompetansekrav endres raskt er det også behov for en omfattende satsning på etter- og videreutdanning. Myndighetene må sørge for gode ordninger og insentiver for at bedrifter skal kunne satse på strategisk kompetanseheving av sine ansatte i et livslangt perspektiv.
Skoleskipene tilbyr yrkesrettet videregående utdanning som har stor verdi for den maritime klyngen. Det er viktig for den norske maritime klyngen at Sørlandets maritime videregående skole og Skoleskipet Gann i Stavanger får utvikle seg i takt med det grønne skiftet for slik å forberede elevene for fremtidens løsninger og teknologi.
Maritimt Forum oppfordrer myndighetene til å:
Starte en omfattende opplæringspakke for å oppgradere alle sjøfolk innen digitalisering.
Innlemme og finansiere praksisperioden i det maritime utdanningsløpet
Sikre god, bærekraftig finansiering av maritime og teknologiske utdanninger.
Styrke og utvikle maritim utdanning på fagskole- og høgskolenivå og plassere disse utdanningene i finansieringskategori B.
Koble maritime fag- og høgskoler sammen for å bygge sterke maritime kompetansemiljøer og samtidig etablere gode overgangsordninger mellom fag- og høgskole.
Øke det statlige driftstilskuddet til skoleskipene slik at de to eksisterende maritime videregående skolene fortsatt kan tilby grunnutdanning i maritime fag om bord i seilende skip. Det er også behov for et eget skoleskip i nord.
Legge inn større ressurser for å bygge mer kompetanse hos rådgivere i ungdomsskole og videregående skole om næringsrettede utdanninger og muligheter i næringslivet.
Opprette flere elevplasser og studieplasser i den videregående skolen og på høyskoler/universitet.