Grønn maritim omstilling
Norge ligger helt i front i utviklingen av grønne maritime løsninger for utslippskutt og miljøforbedringer. Det er et stort behov for å iverksette tiltak som understøtter den positive utviklingen vi har sett de siste årene.
Edda Breeze på Vippetangen i Oslo. Skipet er klargjort for nullutslippsoperasjoner. Foto Sverre Meling.
I dag prøves det ut en rekke nye teknologier i skipsfarten; som nye drivstoff, hybridløsninger, ruteplanlegging, elektrifisering, landstrøm og moderne seil. Ingen av disse prosjektene hadde vært mulig å få til uten tilrettelegging fra myndighetene. Fremover trengs et enda mer treffsikkert virkemiddelapparat for å fremskynde det grønne skiftet. I dette bør alt fra støtteordninger, regelverkstilpasning, utjevning av prisforskjell mellom fossilt og fornybart drivstoff gjennom differansekontrakter, toppfinansieringsordninger og tiltak for å skalere og kommersialisere løsninger inngå.
«En økt CO2-avgift bør brukes til å forsterke satsingen på grønne løsninger gjennom å opprette et CO2-fond»
En økt CO2-avgift skal vri folk og bedrifters handlingsmønster over i en grønnere retning, men avgiften bør brukes til å forsterke klimaeffekten for eksempel gjennom å opprette et CO2-fond etter modell fra NOx-fondet. Fondet kan finansiere utvikling av nye klimaløsninger for skipsfarten.
Norske myndigheter må også sikre norske aktører tilgang til det som kommer av forskningsprogrammer og forskningsmidler, særlig fra EU. Vi opplever at det er et uutnyttet potensial i de store prosjektbevilgningene som kan hentes internasjonalt. Det må legges til rette for norsk deltakelse i disse fra myndighetenes side.
Teknologiske gjennombrudd har begrenset verdi uten at infrastruktur og regelverk kommer tidlig på plass. Vi trenger også virkemidler mer rettet mot skalering og industrialisering. Vi har i dag mange prosjekter med lovende teknologigjennombrudd, men hvor vi ikke klarer å skalere tilstrekkelig eller raskt nok.
Maritimt Forum oppfordrer myndighetene til å:
Satse på flere fullskalapiloter: Virkemidler rettet mot skalering og industrialisering er avgjørende for å få mer grønn maritim industriutvikling i Norge.
CO2-avgiften bør brukes som et incentiv for utvikling av grønn teknologi ved at avgiften knyttes opp til et eget CO2-fond på lik linje som med NOx-fondet.
Regjeringen må sikre at arbeidsplasser ikke blir flagget ut eller lagt ned på grunn av høyere transportkostnader (CO2-avgifter) enn våre naboland og konkurrenter har. Norge er et langstrakt land med påfølgende store transportavstander.
Opprette differansekontrakter for utslippsreduksjoner (CfD). CfD er en mekanisme som reduserer prisforskjellen mellom tradisjonelt drivstoff og nye energibærere.
Utvide løpetiden på risiko- og toppfinansieringslån gitt til finansiering av skip (fra 12 til 18 år) og ta risiko- og toppfinansieringslåneordningene ut av virkemiddelapparatet og inn i banksystemet gjennom statlige garantiordninger.
Styrke tildelingen til fylkene til lav- og nullutslippsløsninger for bybåter, ferger og hurtigbåter, eller opprette et fond som er øremerket satsningen på hurtigbåter med nullutslipp.
Opprette nytt virkemiddel for utbredelse/implementering av modne teknologier som bidrar til reduksjon av klimagasser, som f.eks. batterihybridisering.
Styrke ordningene gjennom virkemiddelapparatet som muliggjør klima- og miljøutbedring i eksisterende flåte og øke støtten til alle klimavennlige teknologier som ammoniakk, hydrogen og biodrivstoff.
Videreutvikle kondemneringsordningen til å gjelde flere fartøysgrupper, herunder gjeninnføre en ordning for offshore, for slik å legge grunnen til flåtefornyelse samtidig som aktiviteten ved norske verft sikres. En revidert kondemneringsordning for nærskipsfarten bør notifiseres i EU for å utvide muligheten for ordningen.
Forsere bred utbygging av standardisert infrastruktur langs kysten for landstrøm og hydrogen. Sikre prismodeller for landstrøm som gir forutsigbare og konkurransedyktige kostnader for brukerne.