Valg 2023: Hvem tar styringa i lokalvalget?
I disse valgdager har Maritimt Forum flere punkter vi oppfordrer politikerne til å se på.
- Maritimt forum har fulgt lokalvalget tett, og møtt mange av de kommende politikerne. Lokalvalget dette året preges kanskje litt ekstra av nasjonale forhold, noe som sikkert har vært både til glede og besvær avhengig av parti, forteller Elise Fiske, daglig leder i Maritimt Forum Nordvest, til Skipsrevyen.
Ambisjoner om å gjøre en forskjell
Næringspolitikk har fått mye plass denne valgkampen, og hun peker på at flere av de kommende politikerne har ytret ambisjoner om å gjøre en forskjell for lokalsamfunnene sine ved å tilrettelegge for næringslivet.
- Så gjenstår det å se om vi ender opp med noen sterke og stødige lokalpolitikere langs norskekysten, som passer på å sjekke tempen i maritim næring jevnt og trutt gjennom sin periode, og som tør å ta til orde for lokalt næringsliv inn mot nasjonale myndigheter.
Flere punkter bør prioriteres
I år skal vi velge våre nye kommune- og fylkespolitikere. Selv om det er et lokalvalg og ikke et stortings- og regjeringsvalg, er det likevel viktig at lokalpolitikerne kjenner til næringens muligheter og behov på et nasjonalt plan. For god maritim politikk er god lokalpolitikk.
Fredag gikk Skipsrevyen ut med at man nå kan søke Innovasjon Norge om risikolån til miljøinvesteringer på nærskipsfart, fiskefartøy, skip til havbruksnæringen, offshoreskip, ferjer og hurtigbåter.
- Dette er et skritt i riktig retning for å få fart på grønn omstilling i skipsfarten. Utvidelse av Innovasjon Norge-ordningen for flere fartøystyper er vel og bra. Men vi er utålmodige og ser et stort behov for å gire opp innsatsen betydelig, sier daglig leder i Maritimt Forum for Stavangerregionen, Fride Solbakken.
Maritimt Forum har imidlertid flere punkter de vil oppfordre regjeringen til å se på for å kunne lykkes med det grønne skiftet.
Vi i Maritimt Forum oppfordrer regjeringen til blant annet å se på følgende områder for at vi skal lykkes med det grønne skiftet:
Satse på flere fullskalapiloter: Virkemidler rettet mot skalering og industrialisering er avgjørende for å få mer grønn maritim industriutvikling i Norge.
CO2-avgiften bør brukes som et incentiv for utvikling av grønn teknologi ved at avgiften knyttes opp til et eget CO2-fond på lik linje som med NOx-fondet.
Opprette differansekontrakter for utslippsreduksjoner (CfD). CfD er en mekanisme som reduserer prisforskjellen mellom tradisjonelt drivstoff og nye energibærere.
Utvide løpetiden på risiko- og toppfinansieringslån gitt til finansiering av skip (fra 12 til 18 år) og ta risiko- og toppfinansieringslåneordningene ut av virkemiddelapparatet og inn i banksystemet gjennom statlige garantiordninger.
Opprette nytt virkemiddel for utbredelse/implementering av modne teknologier som bidrar til reduksjon av klimagasser, som f.eks. batterihybridisering.
Styrke ordningene gjennom virkemiddelapparatet som muliggjør klima- og miljøutbedring i eksisterende flåte og øke støtten til alle klimavennlige teknologier som ammoniakk, hydrogen og biodrivstoff.
Videreutvikle kondemneringsordningen til å gjelde flere fartøysgrupper, herunder gjeninnføre en ordning for offshore, for slik å legge grunnen til flåtefornyelse samtidig som aktiviteten ved norske verft sikres.
Forsere bred utbygging av standardisert infrastruktur langs kysten for landstrøm og hydrogen. Sikre prismodeller for landstrøm som gir forutsigbare og konkurransedyktige kostnader for brukerne.