Statsbudsjettet 2024: Maritim utdanning
Regjeringens forslag til statsbudsjett er nå på høring i de ulike komiteene på Stortinget. Maritimt Forum kommer med innspill i flere av disse høringene, blant annet i utdannings- og forskningskomiteen.
Sett med maritime briller var det ikke de store overraskelsene i forslaget til statsbudsjett. Høye ambisjoner følges ikke opp, og vi jobber som alltid med å tydeliggjøre hvilke tiltak som må til dersom ambisjonene skal nås. Suksess innen for eksempel grønn omstilling av næringen avhenger også av rekruttering. Arbeidslivet skriker etter kompetanse som kan bidra til å gjennomføre det grønne skiftet, og derfor er statsbudsjettets prioriteringer på utdanning noe vi følger nøye med på.
Fagskolene: flere studieplasser
Regjeringen foreslår flere studieplasser ved fagskolene fra høsten 2024. Dette er positivt, i det vi håper midlene som bevilges til dette vil innebære flere studieplasser ved de maritime fagskolene.
Også positivt er at regjeringen foreslår å øke utviklings- og driftsmidlene til fagskolene. Men, samtidig ser vi at finansieringen av utdanning i nautikk og maskin ikke samsvarer med hva det reelt sett koster å drive en slik utdanning.
De maritime skolene innehar en helt sentral plass i utviklingen av norsk maritim kompetanse. Vi foreslår derfor at finansieringen av maritim utdanning løftes fra kategori E til kategori B.
Utfasing av program for maritim kompetanse
MARKOM II-satsingen er organisert som et program som skal utvikle kvalitet og relevans i maritime utdanninger. Dette foreslås utfaset i 2024. Vi registrerer med skuffelse at regjeringen kutter i de kompetanserettede programmene for maritim næring, uten at det erstattes med andre tiltak.
Høyere utdanning: integrert praksis og underfinansiering
Etter mange år med utfordringer knyttet til at bachelorstudenter i nautikk og maskin ikke har møtt virkeligheten til sjøs før de er ferdig med et treårig utdanningsløp, er det opprettet et pilotprosjekt på Høyskolen på Vestland med integrert praksis.
Tanken med pilotprosjektet er at utdanningen skal bli fireårig og at studentene kan løse sine sertifikater når de avslutter utdanningen, ikke etter en påfølgende fartstid som kadetter. Vi ønsker at dette pilotprosjektet skal innføres som en normal ordning for høyere maritim utdanning.
Implementeringen av dette vil kreve en styrking av finansieringen av maritim utdanning over statsbudsjettet. Integrert praksis vil medføre ytterligere kostnader, og det i en utdanning som allerede er underfinansiert.
Skoleskipene: økt særtilskudd men manglende kompensasjon for økte priser
Unge Sjømenns Kristelige Forening (MS Gann) og Maritim videregående skole Sørlandet (MS Lofoten) er viktige maritime læresteder som tilbyr praksisnære utdanning for unge menn og kvinner fra hele landet. Erfaringen og kompetansen som elevene tilegner seg på skoleskipene er av stor verdi for den norske maritime klyngen.
Regjeringen foreslår å øke særtilskuddet til drift av skoleskip til 4,4%, og det er akseptabelt.
Skoleskipene har i utgangspunktet store kostnader på strøm og drivstoff. Med det globale sikkerhetsbildet vi er omgitt av, kan prisene på strøm og drivstoff fortsette å stige framover. Vi har et ønske om at det legges opp til at skoleskipene får tilgang på tilskuddsordninger som kan kompensere før økte priser.
Maritimt Forum oppfordrer til å:
Opprettholde den maritime kompetansesatsingen, MARKOM
Styrke og utvikle maritim utdanning på fagskole- og høgskolenivå og plassere disse utdanningene i finansieringskategori B.
Innlemme og finansiere praksisperioden inn i det maritime utdanningsløpet
Endre elevtilskuddet til skoleskipene slik at det tas hensyn til de reelle kostnadene kommunene har til drift av skoler (må inkludere avskrivinger for investeringer), samt ha basis i de generelle lønns- og prisutgiftene
Skoleskipene må få tilgang på tilskuddsordninger som kan kompensere for økte priser på drivstoff og strøm, ved drift av skipene.
Utrede muligheten for å få et eget skoleskip i Nord-Norge.