Regjeringen gir risikolån til miljøinvesteringer på skip

Næringsminister Jan Christian Vestre og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran. Foto: NFD

Regjeringen vil bidra til en grønn omstilling av skipsfarten, og vil gi flere risikolån for miljøinvesteringer i skip. Fra og med i dag kan man søke Innovasjon Norge om lån til nærskipsfart, fiskefartøy, skip til havbruksnæringen, offshoreskip, ferger og hurtigbåter.

Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet

- Vi trenger flere grønne skip for å nå ambisjonen om å halvere utslippene innen 2030. Med den nye risikolåneordningen kan enda flere få lån til å gjøre viktige miljøinvesteringer, som igjen vil ha stor betydning for klimaet, havet og bidra til økt aktivitet i maritim industri. Med dette grepet vil regjeringen gjennom aktiv næringspolitikk bidra til at flere gode og grønne prosjekter kan realiseres, for alle havnæringene, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

I dag åpner Risikolåneordningen for lav- og nullutslippsskip, og Innovasjon Norge er klare for å ta i mot søknader om risikolån til grønne investeringer i nærskipsfart, fiskefartøy, skip til havbruksnæringen, offshoreskip, ferger og hurtigbåter.

- Regjeringens visjon er at Norge skal forbli en maritim stormakt som viser vei inn i det grønne skiftet gjennom å utvikle, bygge og ta i bruk nullutslippsløsninger og autonome fartøy. Grønn omstilling i skipsfarten er fortsatt i tidlig fase, men markedet for slike løsninger vil bli stort når det utvikles internasjonale regelverk. I Grønt Industriløft har vi gjort maritim industri til ett av de prioriterte områdene for å posisjonere oss allerede nå, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Les hele pressemeldingen her

Utvidelse av Innovasjon Norge-ordningen for flere fartøystyper er vel og bra. Men vi er utålmodige og ser stort behov for å gire opp innsatsen betydelig
— Fride Solbakken

Utålmodighet rundt grønne satsinger

– Dette er et skritt i riktig retning for å få fart på grønn omstilling i skipsfarten. Utvidelse av Innovasjon Norge-ordningen for flere fartøystyper er vel og bra. Men vi er utålmodige og ser et stort behov for å gire opp innsatsen betydelig, sier daglig leder i Maritimt Forum for Stavangerregionen, Fride Solbakken.

Hun viser videre til at mange større satsinger må settes på vent på grunn av inflasjonspresset i økonomien.

- Men vi har ikke råd til å vente i arbeidet med å få ned utslippene. Vi mener derfor at regjeringen må komme med flere konkrete tiltak, som CO2-fond og differansekontakter, for nå henger vi etter britene og EU, som innfører slike løsninger. Dette er virkemidler som må på plass dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet, sier Solbakken.

 

Vi i Maritimt Forum oppfordrer regjeringen til blant annet å se på følgende områder for at vi skal lykkes med det grønne skiftet:

  • Satse på flere fullskalapiloter: Virkemidler rettet mot skalering og industrialise­ring er avgjørende for å få mer grønn maritim industriutvikling i Norge.

  • CO2-avgiften bør brukes som et incentiv for utvikling av grønn teknologi ved at avgiften knyttes opp til et eget CO2-fond på lik linje som med NOx-fondet.

  • Opprette differansekontrakter for utslippsreduksjoner (CfD). CfD er en meka­nisme som reduserer prisforskjellen mellom tradisjonelt drivstoff og nye energibærere.

  • Utvide løpetiden på risiko- og toppfinansieringslån gitt til finansiering av skip (fra 12 til 18 år) og ta risiko- og toppfinansieringslåneordningene ut av virkemid­delapparatet og inn i banksystemet gjennom statlige garantiordninger.

  • Opprette nytt virkemiddel for utbredelse/implementering av modne teknologier som bidrar til reduksjon av klimagasser, som f.eks. batterihybridisering.

  • Styrke ordningene gjennom virkemiddelapparatet som muliggjør klima- og mil­jøutbedring i eksisterende flåte og øke støtten til alle klimavennlige teknologier som ammoniakk, hydrogen og biodrivstoff.

  • Videreutvikle kondemneringsordningen til å gjelde flere fartøysgrupper, her­under gjeninnføre en ordning for offshore, for slik å legge grunnen til flåtefor­nyelse samtidig som aktiviteten ved norske verft sikres.

  • Forsere bred utbygging av standardisert infrastruktur langs kysten for land­strøm og hydrogen. Sikre prismodeller for landstrøm som gir forutsigbare og konkurransedyktige kostnader for brukerne.

Forrige
Forrige

Uptime med på første Jones Act konvertering innenfor havvind

Neste
Neste

20 millioner kroner til landstrøm i Stavanger