Maritim vilje på Vestlandet
Stor delegasjon fra Møre og Romsdal med fylkesordfører i spissen. Flere rederier, opplæringskontor, Fagskolen, NTNU, VGS, NMK, Fylkeskommunen og Maritimt Forum Nordvest, hadde alle tatt turen til Haugesund og deltok aktivt i møtet. Delegasjonen fikk raskt navnet “Mørebenken”.
Har vi en mulighet til å skaffe nok folk, både til Sjøforsvaret og det sivile?
Hvor mange sjøfolk trenger vi de nærmeste årene, hvordan jobber vi for å sikre oss kompetanse for framtiden og hva kan vi gjøre sammen?
Det var utgangspunktet for initiativet som Vestlandsrådet, Maritimt Forum Nordvest og Stavangerregionen, Maritim Opplæring Sørvest og fagopplæringen i Rogaland stod bak, da de denne uken samlet Vestlandet for å snakke sammen.
Noe av bakgrunnen for møtet er en uttalelse som Vestlandsrådet skal gi til Kunnskapsdepartementet om temaet. Da var det å samle alle rundt samme bord og snakke sammen, lytte til hverandre og derfra gi best mulig målrettede tiltak videre til øverste mottaker, viktig. Og innspillene ble mange og gode.
“Samarbeid må til, skal vi klare å støtte både forsvaret og det sivile behovet i fremtiden. Søknadsfristen for VGS er 01. mars og vi har dårlig tid”
Stig Arne Hesthamar, personellsjef i Sjøforsvaret.
Mennesker er vår viktigste ressurs – og vår største utfordring.
Stig Arne Hesthamar, personellsjef i Sjøforsvaret, innledet med å gi oss et godt innblikk i satsingen som nå er i gang, både på materiell og personal. Den fremtidige maritime strukturen er større og mer kompleks enn noen gang. Kompetansebehovet er stort. Det må tenkes nytt og en må i langt større grad finne løsninger sammen. 1300 nye ansatte til Sjøforsvaret skal utdannes, i tillegg så skal det bygges en helt ny flåte, samt vedlikeholde eksisterende. Behovet for fagfolk og fagarbeidere totalt er enda større. De rekrutterer godt, men må tenke nytt og finne løsninger sammen, var en del av konklusjonen.
Hans Petter Hildre, NTNU Ålesund, viser til samarbeidsprosjektet Samarbeid for norsk maritim kompetanseberedskap sin kartlegging av potensial ledig kapasitet i Ålesund.
Stor interesse for maritime fag
Hele 67% søkte yrkesfag i Møre og Romsdal i 2024. I Oslo var tallet 25%. Det viser at satsingen på yrkesfag har vært rett – og viktig.
Maritime fag generelt skiller seg særlig ut med at det er langt flere kvalifiserte søkere enn det er studieplasser, en luksus i forhold til andre studier. De kan også vise til høyere gjennomføringsgrad, og tar vi med tallene som Hans Petter Hildre, ved NTNU la frem i sin presentasjon, så viste han til 97 – 100 % gjennomføring.
“9000 sjøfolk går ut av næringen de neste 10 årene. Det er ikke krise ennå, krise er et sterkt ord, men det er manko og vi seiler inn i ei krise nå om vi ikke tar grep nå.”
I sitt innlegg presenterte han hvordan samarbeidsprosjektet «Samarbeid for norsk maritim kompetanseberedskap» har vist til en samlet ledig kapasitet på maritim utdanning, flere muligheter til etter og videreutdanning og hvordan de kan bidra til å imøtekomme en del av behovet som nå både næringen og Forsvaret står ovenfor.
Bruk modellen fra flyvåpenet til hvordan øke kapasiteten. Opprett flere klasser og gi mer spesialrettet utdanning, var hans råd.
Høgskulen på Vestlandet viste til et et annet samarbeidsprosjekt, Nautikk med integrert praksis. Et viktig prosjekt som bør utvikles videre.
Oppsummert
Det denne konferansen har vist, er at maritim utdanning har et mye større potensiale enn det de klarer å hente ut i dag.Vi kan utdanne langt flere enn det er satt av studieplasser til.
- Maritim utdanning har, i motsetning til veldig mange andre studier, flere søkere enn plasser og færre som faller fra underveis, sier Fride Solbakken, som også var programleder og moderator for konferansen. Det er mulig å øke opp med studieplasser på hele Vestlandet, hvis en gjør en ekstra innsats med tanke på finansiering, rekruttering av flere lærekrefter og at det prioriteres politisk.
Det er en kostbar utdanning, men det kan bli mer kostbart å la være.
“Det har vært en nyttig dag med god representasjon fra rederier, utdanningsinstitusjoner og andre som jobber med maritim utdanning, samt politikere. Nå går innspillene som kom frem i møtet videre til Kunnskapsdepartementet. Vi har flere forslag som vil styrke maritim utdanning, nå etterlyser vi politisk vilje og tempo.”
