Budsjettforliket: Flere tiltrengte maritime behov lar vente på seg
Regjeringspartiene Ap og Sp sammen med budsjettpartner SV, la søndag 3. desember fram avtalen om neste års statsbudsjett. Ny grønn industriordning ble lansert, men ellers var det lite å juble for.
SV la i sitt alternative statsbudsjett 2024 fram flere positive forslag. Partiet ville bevilge 1 mrd. kroner over tre år til differansekontrakter for produksjon av grønt hydrogen i Norge, øke tilskudd til bedre havner og farleder med 115 millioner kroner samt 100 millioner kroner for å få flere lærer i yrkesfag. Men dette ble dessverre ikke prioritert i budsjettforliket med regjeringspartiene.
Sett med maritime briller er følgende punkter i budsjettet verdt å merke seg:
Selv om Stortinget i fjor ba regjeringen om å komme med en plan om å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023, har regjeringen og SV ikke fulgt opp denne gangen.
Refusjonsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk (nettolønnsordningen) vil reelt sett svekkes fordi myndighetene ikke prisjusterer makstaket i ordningen i en periode med høy prisstigning.
Den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften for lønn over kr. 850 000,- blir liggende fast til tross for massiv kritikk, blant annet fra både LO og NHO.
Ingen nye, særskilte tiltak i forliket mellom regjeringen og SV, for å styrke det grønne skifte i maritim næring.
Maritimt Forum anbefaler heller å:
Innføre differansekontrakter
Styrke nettolønnsordningen
Iverksette tiltak som understøtter utviklingen av grønne maritime løsninger for utslippskutt og miljøforbedringer
Noen lyspunkter fra budsjettforliket
På den positive siden har vi fått en ordning kalt «Grønn industrifinansiering» for å styrke statens kapitalvirkemidler for å realisere det grønne industriskiftet. Hva dette konkret betyr for maritime bedrifter er dog for tidlig å si.
Positivt er det også at regjeringen vil åpne et område i nord for havvind som kan utlyses senest i 2027.