Får 110 mill. av EU til å bygge el-hurtigbåt i Stavanger

Publisert 30. January, 2018

110 millioner kroner i EU-støtte sikrer byggingen av en helt ny elektrisk hurtigbåt som skal settes inn i rute i Stavangerregionen innen 2022

Elektrisk hurtigbåt. Maritime CleanTech har laget et konsept for en elektrisk hurtigbåt, Urban Water Shuttle. En pilot skal bygges og settes i drift ved Stavanger innen 2022. Foto: Maritime CleanTech

Skrevet av: Jostein Løvås, DN

Med 110 millioner kroner i støtte fra EUs forskningsprogram Horisont 2020, er drømmen om en elektrisk hurtigbåt kommet et godt stykke nærmere realisering.
– Det skal konkret resultere i en pilot som skal settes i drift utenfor Stavanger, men tanken er at konseptet skal ha en gjenbruksverdi for resten av Europa, sier daglig leder Hege Økland i NCE Maritim Cleantech.

Hege Økland leder NCE Maritime CleanTech, en statsstøttet næringsklynge og medlemsforening med 75 medlemsorganisasjoner innen maritim næring på Vestlandet. Foto: NCE Maritime CleanTech

Hun leder en næringsklynge som omfatter 75 deltagere, og har vært sentral i å løfte frem prosjektet. Selv roser hun Rogaland fylkeskommune, som har vært prosjektkoordinator, og som også eier sambandet der hurtigbåten skal settes i drift, ruten mellom Stavanger og Hommersåk.

Fjellstrand tar jobben
Byggejobben skal utføres av Fjellstrand verft. Verftet har allerede bygget den første batteridrevne fergen, Ampere, og bygger for tiden enda en el-ferge. Hurtigbåter er imidlertid mer krevende. Energiforbruket øker eksponentielt med farten.
– Å få et fartøy til å gå fort krever adskillig mer energi, sier salgssjef Edmund Tolo ved Fjellstrand.

Verftet har koblet seg opp mot en rekke leverandører for å løse utfordringen. Det dreier seg blant annet om Hydro, som skal sikre at aluminiumsskroget blir så lett som mulig. Leirvik, Servogear og Wärtsilä deltar også tungt.

Internasjonalt har grupperingen allerede etablert kontakt med Wärtsilä Holland i Nederland, MBNA Thames Clippers i London, University of Strathclyde, Fraunhofer IEM og HSVA i Tyskland og Waterwegen & Zeekanal NV i Belgia. Tanken er å komme frem til et skalerbart konsept med internasjonalt potensial. Mest mulig modulbygging og minst mulig skreddersøm er hensikten. En sikter mot storbyene.

– En må begynne med relativt korte avstander. Det er stort sett i byene en har den type kort shuttletrafikk, sier Tolo.
Han peker på at byer ofte ligger ved vannveier, og at hurtigbåtløsninger ikke krever store infrastrukturinvesteringer og rydding av land, slik andre massetransportløsninger gjør. Ulempen har vært at tradisjonelle dieseldrevne hurtigbåter har forurenset mye.
– De har pådratt seg et dårlig rykte, sier Tolo.

I drift i 2022
110 millioner fra EU-programmet er ifølge Økland tilstrekkelig til å dekke 80 prosent av kostnaden ved prosjektet. Resten bæres som selvkost av partnerne i prosjektet, inkludert Rogaland fylkeskommune. Tanken er at den elektriske hurtigbåten skal være i drift innen 2022. Støttebeløpet er det største EU har gitt i denne tildelingen til utslippsfri maritim teknologi. Beløpet er bevilget. Nå skal detaljene i kontrakten hamres ut.
– Dette er et fireårig prosjekt som starter i juni 2018. Hurtigbåten skal være i drift på slutten av den perioden, sier Økland.

Hun ser på den elektriske hurtigbåten som en naturlig forlengelse av el-ferge-prosjektene.
– Det som har skjedd på fergesiden. er at man har vist at batteriteknologien fungerer, sier hun.