Vi kan bli best på hav i Møre og Romsdal

Publisert 15. December, 2017

Muligheter i havrommet var fellesnevneren da Mørebenken møtte representanter for næringslivet i Møre og Romsdal på Stortinget torsdag 14. desemember.

Clean Coast fra Vanylven presenterte et pilotprosjekt for å rydde plast langs lysten, Atlanterhavsparken etterlyste en politikk for akvarium og vil søke om nasjonal status som Norges akvarium og Maritimt Forum Nordvest snakket om hva Mørebenken kan bidra med for at vi skal bli best på hav i Møre og Romsdal.

Alle innleggene kan leses under.

På bildet øverst ser vi fra venstre og rundt bordet: Roger Haugen, Clean Coast, Ove Paulsen og Tor Erik Standal, Atlanterhavsparken, Arnfinn Ingjerd, Maritimt-Forum Nordvest, Fredric Holen Bjørdal, Ap, Marianne Synnes, H, Helge Orten, H, Knut Magne Flølo, Frp, Steinar Reiten, KrF, Geir Inge Lien, Sp og Vetle Wang Soleim. (Foto: Christian Tybring-Gjedde).

DETTE BLE SAGT:

Vi kan bli best på hav i Møre og Romsdal

Innlegg ved Arnfinn Ingjerd, Maritimt Forum Nordvest

Den økonomiske aktiviteten i havet er i sterk vekst. OECD anslår at havøkonomien vil doble den globale verdiskapingen innen 2030. Norske SINTEF sier mye av det samme. Havene vil være avgjørende for både bærekraftig økonomisk vekst, for klimautviklingen, for transport, utvinning av fornybar energi, mineraler og metaller og, ikke minst; for produksjon av mat.

Veksten vil komme i næringer hvor Norge og Møre og Romsdal allerede har viktige fortrinn. Vi har i en kompetanse, teknologi, markedstilgang, og et samspill som gir oss enorme muligheter. Det er opp til oss å utnytte våre muligheter til framtidige arbeidsplasser og verdiskaping.

Regjeringen vil at Norge skal bli verdens fremste havnasjon og anerkjenner at offentlige myndigheter må legge til rette for at de etablerte havnæringene kan vokse videre og at nye næringer kan utvikle seg (ref. Havstrategien 2017).

Halvparten av all verdiskaping i Møre og Romsdal er på en eller annen måte knyttet til havet. Havet har alltid vært fylkets viktigste arbeidsgiver og vil forbli det også i overskuelig framtid. Møre og Romsdal har sterke teknologi- og kunnskapsmiljøer knyttet til havnæringene og står godt posisjonert til å ta en rolle i den videre utviklingen av de norske havnæringene, både i etablerte og nye havnæringer.

Hva kan Mørebenken bidra med for at vi skal bli best på hav i Møre og Romsdal?

  • Mørebenken bør kunne gå sammen om å flagge at dere vil at hjemfylket skal bli best på hav.
  • Arbeide internt i deres respektive partier for at Norge skal sette fart på utviklingen mot målet om at vi skal bli best på hav. Havet har i alle tider gitt oss arbeidsplasser, verdiskaping og velstand. Slik vil det fortsette om vi vil.
  • Samtidig er forringelsen av havets tilstand en trussel. Plast og mikroplast i havet er et økende globalt problem som på sikt kan true eksistensen alt liv i havet. En god begynnelse vil være at Mørebenken bidrar til at Clean Coast får teste ut sine løsninger.
  • Økt satsing på Forskning, Utvikling og Innovasjon (FOUI).
  • Støtte initiativet for en nasjonal fullskala infrastruktur for testing av marin og maritim teknologi samt havovervåkning.
  • Arbeide for at næringsnære FOUI miljøer får vekstmuligheter på linje med de største forskningsmiljøene i Norge.
  • Bidra til at vi får et nasjonalt akvarium i Atlanterhavsparken slik at vi og framtidige generasjoner skal forstå mer om livet i havet.

Maritimt Forum vil samtidig invitere Mørebenken til en havdag på Møre, en dag med flere sentrale aktører fra bedrifter og akademia i havnæringene

Atlanterhavsparken søker Nasjonal Status som Norges Akvarium

Innlegg ved Ove Paulsen og Tor Erik Standal, Atlanterhavsparken

Norsk sjømat er i verdensklasse – det er også det norske havrommet med sitt mulighetsbilde. I dette bildet bør også formidlerrollen være – også i et nasjonalt perspektiv.

Alle store fiskeri- og kystnasjoner i verden har nasjonale akvarier – bare ikke Norge, og det til tross for at Norge er en av verdens viktigste.

Møre og Romsdal er i nasjonal målestokk et kraftsentrum i fiskeri og sjømatproduksjon. Skal Norge ha en nasjonal status på formidlerrollen av livet i havet, så mener vi at den bør ligge i Møre og Romsdal – og i Ålesund.

Atlanterhavsparkens formål er tydelig på at vi skal være tett på både næring og forsking. Vi skal være en viktig samarbeidspartner opp mot både undervisning og rekruttering i formidlingen av livet i havet langs norskekysten. Årlig får flere tusen barn og unge eget undervisningsopplegg for å bygge kunnskap og interesse for livet i havet og de muligheter dette gir.

Den sterke klyngen av marine og maritime næringer i området, Ålesunds historiske posisjon som fiskerihovedstad, og det faktum at Møre og Romsdal er sjømatfylke nummer en, er alle viktige elementer som er med på å styrke vår felles identitet og merkevare.

Forankring

Prosjektet er godt forankret både lokalt og regionalt ved at Ålesund kommune allerede er med på finansiering av forprosjektet. Møre og Romsdal Fylkeskommune skal behandle søknad på nyåret, men har gitt positiv tilbakemelding.  Vi er også godt forankret i akademia og i næringslivet. Nå søker vi en nasjonal forankring gjennom blant annet dette møtet med våre folkevalgte fra Møre og Romsdal.

Nasjonal status – innebærer også et nasjonalt ansvar

Det er en stor oppgave både å formidle kunnskap og skape forståelse av livet i havet, samt vise forvaltningen av våre marine ressurser i et bærekraftig perspektiv.

En nasjonal status skal ha et betydelig nasjonalt innhold, både i fortid, nåtid og fremtid.

Sammenlignet med andre nasjonale akvarier, ser vi et stort potensiale innen både formidling, undervisning og forsking. Og ikke minst, med vår beliggenhet; mangfoldet av marine næringer.

Atlanterhavsparken er en betydelig motor innen både kultur og reiseliv på Nordvestlandet, og ringvirkningsanalyser viser at vi er med på å øke både attraktiviteten og verdiskapingen for regionen vår.

Nasjonal status for Atlanterhavsparken vil styrke posisjonen til Norge som fiskeri- og kystnasjon, Møre og Romsdal Fylke som fiskeri og sjømatfylke, og Ålesund som fiskerihovedstad.

«Vi kan bli Europas beste og mest særpregede opplevelsessenter knyttet til livet i havet og marine opplevelser»

Plast i havet

Innlegg ved Roger Haugen, Clean Coast.

Det er i pr i dag stort fokus på utfordringer med plast i havet både fra det offentlige og i media. Det er særlig viktig å samle avfallet som ligger i områder som er eksponert for bølger og strøm. I disse områdene blir plasten fysisk nedbrutt til mikroplast. Mikroplast blander seg i sjøvatnet og kan bli spist av ei rekke organismer og dermed gå inn i næringskjeda. Konsekvensen av at dette havner i næringskjeden er som kjent stort, bl.a. redusert liv i og rundt havet. Kysten har tusenvis av øyer og holmer med en svært lang kystlinje. Berre en liten del av denne kystlinja kan nåes til fots eller med bil. Det er derfor nødvendig å utvikle effektiv transport fra oppsamlings- stedene og helt fram til mottaker av plastavfallet. Over 50 offshore-fartøy er lagt i opplag i vår region, fartøy som er godt egna til å gå i alle typer farvann. Langs norskekysten blir store mengder avfall tilført med havstrømmene.

Løsning/kompetanse/offshore fartøy

Clean Coast AS sitt planlagte pilotprosjekt vil ha betydning for å effektivt redusere de store mengdene plastavfall som ligger i fjøra langs norskekysten, i Nordsjøen samt i internasjonalt farvann. Clean Coast vil utvikle en «flytende miljøstasjon» hvor prosessene: meldesystem, avhenting, avfallsbehandling, frakt og levering blir gjort i en og samme operasjon.

Avfallet i fjøre består av en hel rekke ulike plasttyper og andre typer avfall som inneholder både metall og andre avfallsstoff. Fordelen med å bruke et offshorefartøy er at en har stort dekksareal for sortering og stor lagringskapasitet. Etter at avfallet er sortert skal det kuttes eller males opp i mindre biter for å kunne lagres i container eller på tanker. Fartøyet kan erstatte fra 150 til 200 trailere i en last, noe som vil bidra til å oppnå mer frakt fra veg til sjø. Dette ved hjelp av eksisterende utstyr, forskings- og maritim kompetanse i regionen. Kombinasjonen mellom praktisk erfaring og forskingskompetanse sikrer at pilotprosjektet har nødvendig kunnskap for gjennomføring.

Aktiviteter

  • Redusere marin forsøpling gjennom strategisk samarbeid med rederi, forskning, kommuner, industri, fiskeri- og havbruksnæring
  • Avtale henting av avfall/logistikk og meldesystem
  • Hente og sortere innsamlet marint avfall for å øke utnyttelsesgraden og gjenvinningspotensialet
  • Lag, organisasjoner og bedrifter som har samlet søppel kan få dette hentet, langs hele kysten. Gjøre det lettere å bli kvitt avfall i utilgjengelige områder, fra veg til sjø
  • Fersk sortering av marint avfall, kartlegge hvilke teknologier som må utvikles for sortering til sjøs
  • Bruk av eksisterende teknologier, f.eks. ROV og tungløftsdroner
  • Utvikle erfaring og konsept for flytende miljøstasjoner – hvordan utforme, energieffektiv transport
  • Etablere kunnskap om krav til materialer som skal benyttes til energi
  • Etablere kunnskap om krav til materialer som skal gjenvinnes eller resirkuleres

Det er stor interesse for å rydde avfall i strandsona. Det er mange lag og organisasjoner som vil ta del. Myndighetene løyver stadig mer midler til opprydding, men dette er basert på frivillig basis og dokumenterte kostnader ved opprydding, f.eks. frakt. Clean Coast vil fremme behovet for større bevillinger som kan ytes til storskala opprydding i kommersiell drift.